Back in Thailand – back at the Tiger Temple

So, four months later and I'm back. And if it's true that home is where the heart is, then I'm definelty not only back, I'm back home.

In some ways not a lot has changed since this summer. The people are the same, the tigers are the same (with a few additions) and the atmosphere is the same. It's like I never left, and it feels just like coming home should feel like. On the other hand, there has been changes and there has been progress. The lions just came out of their cages for the first time, and even though they're still ajusting to their new life and haven't taken full advantage of the enclosure yet, it is amazing to see them outside enjoying the feel of grass beneath their paws. Right now I'm actually sitting on the skywalk above tiger island, monitoring the lions' behaviour. The sun is baking and the lions are about as active as I want to be right now.

Inside tiger island several of the tiger enclosures have also been strengthened and several more of the older tigers get out to play every day. They're let out and left to be big cats by themself. They run around the enclosures, jumping trees, jumping eachother. And wouldn you believe – when it's time to get them back in beofre the afternoon programs start, they run back inside their cages or is led in with little hassle at all. No problem seeing that they're pretty happy with their new arrangement.

My babies from this summer has grown big and strong, but are still very nice babies, and some of them I still hang out with every day at breakfast. Hiccup, or Nua Mek II, has gotten pretty big compared to the little kitten he was four months ago, but is still super cute and very nice to handle. My very favorite, Nua Mek I, doesn't come to the sala every day, but when he does he's a perfect little gentleman and behaves like a star pupil. He just turned a year and will still try to sit in your lap.

Now this is my third time volunteering at the temple, and it seems it just gets better every time. Of course it helps knowing the people who work here, but also the feeling of getting more and more comfortable aroung the cats is really an amazing thing. Remembering how big I though seven month old Saifa was the first time I was here, makes it a little funny how I now feel perfectly at ease around the ones that are a year and older. Still a long way to go before I'm a full blown tiger girl, but I'm pretty happy with my tiger journey so far. Hopefully I'll be back again in not too many months, and I can keep on working on my tiger whisperer skills.

And so, in other news.. The nights have been pretty cold here, and I've been sleeping with a pair of sweat pants, a hoodie and three blankets. Bad viking? I think so! The days on the other hand are pretty hot, and there has been no rain so far. It's definetly a lot more enjoyable than temperatures below zero and snow back in Norway.

Today is Decemeber 18, which means christmas is right around the corner. To no great surprise I haven't really gotten into the right jolly spirit just yet. The heat, the tigers and the general feel of being in Thailand aren't exactly things that scream out christmas to me. I did bring some christmas comics, some chocolate and christmas soda from Norway and I'm sure I will enjoy it in the next few days even it the christmas feeling isn't quite there. We're also going to be having a christmas party with the volunteers ans staff, which I'm sure is going to be pretty amazing. Most fun gang of people to party with ever!

So, finally a little update from this side of the world. Hopefully the internet will let me check my facebook and email from time to time, allthough it hasn't really been working too well so far.

And this was actually posted two days after I wrote it because of that stupid internet.. Tomorrow's my day off though, so hopefully more updates then! :)

Some times you have to appreciate the little things in life....

Like when you're on a flight to Amsterdam, and spill your apple juice into your lap.. In this situation there is really only one thing to do - be grateful that you didn't spill the hot tea that was sitting right next to the apple juice!

Another good thing about appreciating the little things, is that the bigger things seem even more grand.

This weekend I went to Amsterdam to see Hanson live at the Paradiso. Of course, it's not my first show, but it was my first real concert seeing as the only things I've done before are the 2009 Tulsa MOE and the NYC 5 of 5. And there is a difference. There is a huge difference!

Going to a plain, normal concert is something I've been waiting to do since 1997, so I guess you could say it was way overdue. Luckily, all the little things and all the big things made this first concert a night to remember.

A couple of days before the concert I got an email saying I had gotten one of the 14 meet&greets for Amsterdam, and of course I was completely extatic! Even more nerves on top of what I was allready experiencing, but who cares about that?! Meeting Hanson is worth all the nerves in the world! But we'll get to that..

Getting to Amsterdam was resonably easy - Schiphol is close to the city center, and I manage to find my way to the couchsurf host I was to be staying with without any difficulty. Luckily, he turned out to be as weird (/mental) as me, which made for a very interesting and fun weekend - even outside the concert.

I spent Friday morning walking around Amsterdam, pretty strung up before my M&G and the concert, but still managed to take in some of the sites and even make room for some sushi in between all the butterflies in my stomach. After seeing my share of canals, leaning houses and coffeeshops, I decided it was time to make my was towards Paradiso and my fellow fans. What if I got there and realised the other M&G'ers were completely horrible??

Well... Safe to say that wasn't the case!! After recognizing the line outside Paradiso as fansons, I made my way through he crowd - looking for any familiar faces. Yeah, not easy when you only know people from facebook. So I took a shot, walked up to a girl and asked her if she knew my danish facebook-fanson-friend. As it turned out, she was standing right next to me and we ended up chatting until close to doors.

Even better, hanging out with her and her friends, I also ended up meeting most of the other M&G'ers. And what do you know - they turned out to be some of the coolest girls I've ever come across! I don't care if you're Croatian, Brazilian, Dutch or Marsian for that matter - we stand united in Hanson! We ended up having a great time waiting for our M&G, and of course an even better time when the finally let us in.

We were made to wait in the lobby, and few minutes later Hanson walked in. No screaming, no running - we were all very sivilized. Hanson handed out both hugs and signatures all around, and I even plucked up the courage to show Taylor my tattoo. The feeling of meeting Hanson like that is something I don't think I could ever explain to a non-fanson, so I'm not even gonna bother. The only thing you need to know is that it was completely awesome, and I was over the moon when they led us into the venue for the concert.

Which leads me to the next big thing - the front row. Oh yeah. Getting a M&G doesn't only mean meeting the band, but also getting into the venue before everyone else, and thus getting the absolute best spots in the entire place. I ended up right in front of Taylor, and let me tell you, I wouldn't have traded that spot for anything in the world! Through the entire concert I was all smiles (and screams of course), and I just couldn't have enjoyed it more. Sharing it with the amazing M&G'ers at front row just made it even better.

Since there are pictures and videos posted all over facebook and youtube, I'm not going to describe the concert in detail. It should suffice to say it was the absolute best concert I have ever seen/heard, and that the withdrawals will be strong for months to come!

After he concert I had a chance to meet up with the Norwegian fansons who had also come the oh-so-long way from Norway for Hanson. Waiting for Zac, and then later Taylor was cold and killing my feet, but still so worth it. More pictures, more signatures. More of a Hanson-fix for me.

Will you belive I had trouble sleeping when I got back to the appartment after that experience? Still, I did manage after a while and slept like a contented kitten until the next morning.

I spent Saturday exploring more of Amsterdam by foot, some of the day with the awesome Norwegian fansons. I even managed to do a little shopping, despite a tight budget and an even tighter backpack. Another sushi meal, another few km on foot and several canals later I again met up with my host, and he showed me some of the, well, murkier parts of Amsterdam. There is just no way around it - on your first visit to Amsterdam, you kinda have to experience the red light district. Being a Norwegian, it was definetly somewhat of a culture shock, but hey - that's why I travel!

Sooo.. To sum up. A weekend in Amsterdam brought me some amazing new friends, a wonderful musical experience, and a couple of new impressions that I don't think I could have gotten anywhere else. And the little things? They definetly made the big things even bigger - what a weekend!!

There are so many rumours about the temple...

And people seem to do what they can to spread these rumours, whithout really checking how much of it is true.

Luckyly, supervolunteer at the temple, Natalia, has taken on the responsibility of talking back to some of these people and recently got an article published, as a reply to a negative article in GEO Russia.

Yes, it's in russian, but still worth mentioning! :) Great work being done by all the people at the temple now, wish I was there to be a part of it!

http://www.chaskor.ru/article/govoryat_geo_vret_24382

Once upon a time...

... there was a girl who had too much fun traveling to update her blog.

The End.

.... for now

New place, new country.

After more than six weeks, I'm outside Thailand again!

The last few days in sothern Thailand have been rainy and not at all the beach paradise we'd been hoping for, so now we have high hopes that Malaysia will deliver what Thailand didn't. So far it's been a tiresome journey. From riding on the back of a scooter in the rain, with two backpacks and a bag when going to the hotel in Phuket to the seriously tubulent flight from Phuket to KL. Luckily the flight from KL to Kota Bharu was more pleasant, and we found a taxi and a guest house easily enough.

So far we've only had a little walk around town, some dinner and are planning on taking a walk through the night market a little later. Our taxi to Perenthian leaves at 8.00 in the morning, so no late night tonight.

I was planning on transferring some pictures today as well, but seeing as the computer at the guesthouse sounds like a jet engine taking off I'll be postponing that for later.

Now I think it's time for a stretch on my bed, before checking out some more night market delights! No bugs this time.....

Bye bye Railey!

And just like that we've left another place...

We got to Railey on Monday, looking forward to some more peace and quiet after the packed conditions of Phi Phi. Turns out Railey is definetly peaceful and quiet during the day, and unless you're interested in doing rock climbing ther really isn't all that much to do in day time. Of course, night time is a whole other story.

We got some flyers advertising a fire show, and decided to check it out, even after having seen the one at Phi Phi several times. Turns out the guys at Raileys Last Bar, allthough not as hunky looking, are even better at juggling fire than the guys at Phi Phi. Very impressive! The youngest guy there is only 16, and put on a crazy show. Pictures and video to come as soon as I get to transfer from my camera again.

At Railey we stayed at the Yaya resort, where we payed 350 baht for a room that was definelty better than the one at Phi Phi. No Gustav either. We spent most of our day time at the beach, all though some heavy rain showers cut our beachtime short some days. Still nice, and still an amazing place to be. Quite sure I'll be going back there one day.

Right now we're back in Phuket, staying in a very nice hotel that even has hot water in the shower! What a splurge! For 500 baht, it is actually almost a splurge, but soo worth it after a long day of travelling from Railey. One longtail boat and three minibuses, and two very uncomfortable stops to wait for the next bus along the way. So glad to be done with that!

Tomorrow we're heading out to the airport early, to catch our 8.15 flight to Kuala Lumpur, where we're transferring to Kota Bharu. Hopefully once we get there we'll be able to catch the last boat out to Perenthian. Crossing fingers for that.

Now it's time to get some sleep, next update; Malaysia!

Phi Phi Island report

From Chiang Mai we flew to Phuket to go directly to Phi Phi the following morning. Getting here well before noon on Monday we had enough time to get to know the place and to check out the beach. And after staying at the temple for a month, and then travelling around for a few days the laid back feeling of Phi Phi was just what the doctor ordered.

We've been staying at a nice little guest house called Harmony House. The room is 350 baht a night (less than 50NOK per person), and the guest house located a little way away from the beach and the "bar centre" which means it's pretty quiet and not to mention safe. The room was a pretty typical standard from what I've come to expect from guest houses in Thailand. No aircon (that'll just give you a cold anyway), no hot water in the shower (who needs that when the ocean is warm??) and a little house pet we decided to name Gustav (cockroaches aren't my favorite pets, but I'm not one to be picky).

The beaches are pale sand and the water is (mostly) a clear green blue. Perfect for lazy days just chilling out with a book. We've spent most of our beach time on the closest beach at Loh Dalam Bay, but also high jacked a long tail boat to take us out to Long Beach one morning.

Yesterday we did one of the mandatory tours of the surrounding area, where we among other places visited Maya Beach, made famous by the movie The Beach. Incredibly gorgeous, as was the other places we visited on our sunset cruice.

The nights here at Phi Phi are spent at some of the most amazing beach parties ever known to man. It starts out with a fire show, and ends in loud music and hordes of people dancing in the sand. Though it's been a lot of fun, getting to Ray Leh for a bit of relaxing probably won't be the worst thing right now.

Which brings me to our plans from here.. We're leaving for Ray Leh today, and plan to stay there for a few days before moving on. Our initial plans were to go to Cambodia after the south of Thailand, but after some consideration of time and financial matters we've decided to go to Malaysia instead. I've never been there either, so another notch in the belt for me countrywise.

Aaaan, that should be all for now. Might come back with more news from Ray Leh. :)

Chiang Mai jungle flight!

It's been a while since I've sat down by a computer, so please forgive me if I leave something out...

We spent our last day in Chiang Mai at the Jungle Flight treetop adventures. This is basically a web of ziplines connecting to different platforms high in the jungle canopy. And let me tell you, it's awesome!!!

The longest of the ziplines is around 300m high, and actually gives you a view of the jungle all the way to Burma. You do move pretty fast though, so there's not really all that much time to enjoy the view. Especially when you take into account that the highest of the ziplines is a staggering 120m above ground. For me, having a slight fear of hights, that was a challenge. But when I did throw myself over the edge of that platform it was without a doubt worth it!

We also did a few abseils, where the longest was a 40m drop straight down. What a thrill!

Definetly one of the most fun days I've had in a looong time, and I'm positive I'll do it again if I ever go back to Chiang Mai. If you're ever in the area - check it out! http://www.jungle-flight.com/

Chiang Mai night market delights

One of my favorite things about markets is the food. I'm not going to lie to you, I enjoy the shopping as well, but the food is something else entirely.

Yesterday we decided to try what Chiang Mai's night market had to offer.

I started with something safe and well known, namely chicken livers. I love the way they cook them in a nice sticky sauce on the tiny little wooden sticks. Ten livers, 15 baht - kept me going for a while.

Next out we had to try something sweet, and went for the waffles with chocolate and condenced milk. To be honest I think I could have eaten quite a few more of those!

Right by the waffle stall I spotted a stall selling sushi, and instantly decided that eating sushi from a market stall in Thailand would be a very bad idea indeed. Which I ended up filling up a tray. Twice. And let me tell you, that 90 baht worth of sushi was my best desicion yesterday. Completely yummy!

ne thing I had promised myself I would not eat on this trip was bugs... But when faced with a dare, how can one refuse?? We bumped into two guys from our guesthouse, and one of them had a bag of crickets with him, and pretty much dared me to taste one. I had to think about that one a little longer than the sushi, but eventually chewed and swallowed the little critter. No, it didn't taste good but it wasn't completely disgusting either. I did have to drink an entire bottle of water tp get it down, and then a butterscotch coffee frappe to get rid of the taste.

All in all, some experiences richer, and definetly that bug point crossed off my list!

Chiang Mai so far

We got to the train station in Chiang Mai somewhere around 6.30 this morning. 11 hours on a train was not what my body had ordered, and I was tired and pretty much stiff as a board.

We found a taxi right outside and told him to take us to a guest house we found in the Lonely Planet guide. So he did, or so we thought.. We arrived at what we thought was the right guest house, only to be surprised by the price that was pretty much 3 times what we expected. Since it was now 6.40 am and we had no tuk tuk we just decieded to stay, since we're just staying the one night anyway. The place is nice and clean and the night marked is pretty much right down the street from here.

We've now booked a zip-line tour tomorrow (www.jungle-flight.com), and I can't wait to try that! So far today, we've walked around the city, had brunch in a middle eastern restaurant (I had the chicken chawarma, YUM!), got a foot massage (where I nearly fell asleep) and then had a couple of hours relaxation in our room before doing som picture transfers and blog updating.

Right now we're starting to get ready for the night marked and hopefully an early night as we're being picked up between 6.30 and 7.00 tomorrow for the zip-line. Can't wait!! :)

Changing plans.. And then changing them again!

After a month at the temple, I've now started my somewhat aimless travelling with June by my side.

Our plan was to go to Ayutthaya yesterday, preferably by bus from Kanchanaburi, early in the morning. That plan fell through as the only minibus leaving Kanchan left at 1.30pm. Too late we decided. Since the plan was to go to Chian Mai with the night train after spending the day in Ayutthaya, we decided we might as well go directly there in stead. Sooo.. Tickets were booked to Bangkok, and we arrived at Khao San Road with hopes high and stomachs empty. A quick stop by KFC took care of the last bit, and some heavy rain shopping just got our spirits even higher. We weren't exactly thrilled we had to stop by Bangkok, but it turns out it wasn't so bad after all.

After that short visit to the backpacker centre of Bangkok we headed to the train station to get our tickets to Chiang Mai. We knew the train should be leaving at 8pm and had lots of time. Actually, it turns out we had a lot more time than we had expected.... When we got to the train station we quickly found out that all trains and buses to Chiang Mai were fully booked because of todays election. So, what now??

We tried to find out when the next option would be, and after realizing it wouldn't be until the following evening we decided we had to do something else. We didn't want to spend the night in Bangkok, but going to Chiang Mai was definetly not an option.

Well, we decided it was fate, and got a ticket to Ayutthaya in stead! Again, after finding the right platform we nearly ended up in the wrong place - as we managed to get on the wrong train to god knows where. Luckly we asked some neighbour passengers and they told us to get off quickly before the train started moving.

The right train did leave eventually. Almost an hour late and freezingly cold, but it did get us there.

So, we've spent today walking around the temple city of Aytthaya. We saw some of the temples from atop an elephant, and then walked until our feet got sore. We still have some hours until out train leaves for Chiang Mai, and we're trying to spend it relaxing, definetly not letting our feet getting any sorer.

Next update: Chiang Mai!

Still here..

Friday's blog;

So, some updates since last time.

I got my computer fixed, thanks to Bird. I have no idea what he did, but it was obviosly something right. Allthough that is no longer a problem, the internet here at the temple can be a little on and off and so it's hard to actually plan to update the blog.

And in other news.. I guess it was about a week ago I got a nice little bite on my lower arm from a little girl called Sang Rowie. She didn't really want to go to breakfast, and she told me by nibbling me. No biggie though, it's almost gone allready.

The past week we've also been taking our group of about 10 tigers out to play several times in the hour before lunch. They get to run around freely, play with each other, with us and with whatever else they can find in the enclosures. They are LOVING it! Most days the babies from last year; Lucky III, Happy, Money and Vayo also get to go out and play, sometimes with some of the older tigers, like Saifa, Nit Noy or Lucky II. A lot of fun seeing them all run around like crazy!

Other than that it's been pretty quiet here. I'm having some trouble sleeping at the moment, because I keep getting too cold at night. Tonight I'm planning on bringing an extra blanket, cause I'm way to lazy to get up and out from my mosquitonet to turn the fan off.

Tomorrow we're going out for dinner, which I'm really looking forward to. Most days dinner is a couple of pieces of toast with peanut butter or nutella, and some real food is going to be just perfect!

I was going to put some pictures in this blog, but because of the slightly moody internet connection that will have to wait for next time.

Still here..

So, some update since last time.

I got my computer fixed, thanks to Bird. I have no idea what he did, but it was obviosly something right. Allthough that is no longer a problem, the internet here at the temple can be a little on and off and so it's hard to actually plan to update the blog.

And in other news.. I guess it was about a week ago I got a nice little bite on my lower arm from a little girl called Sang Rowie. She didn't really want to go to breakfast, and she told me by nibbling me. No biggie though, it's almost gone allready.

The past week we've also been taking our group of about 10 tigers out to play several times in the hour before lunch. They get to run around freely, play with each other, with us and with whatever else they can find in the enclosures. They are LOVING it! Most days the babies from last year; Lucky III, Happy, Money and Vayo also get to go out and play, sometimes with some of the older tigers, like Saifa, Nit Noy or Lucky II. A lot of fun seeing them all run around like crazy!

Other than that it's been pretty quiet here. I'm having some trouble sleeping at the moment, because I keep getting too cold at night. Tonight I'm planning on bringing an extra blanket, cause I'm way to lazy to get up and out from my mosquitonet to turn the fan off.

Tomorrow we're going out for dinner, which I'm really looking forward to. Most days dinner is a couple of pieces of toast with peanut butter or nutella, and some real food is going to be just perfect!

I was going to put some pictures in this blog, but because of the slightly moody internet connection that will have to wait for next time.

Dead computer....

And on my third day here no less!

Well, I guess this is a chance for me to learn how to live without it for a little bit. A lesson I'm not too keen on learning to tell you the truth.

Anyhow. Today is my day off, and I'm currently in Kanchanaburi where I'm enjoying different kinds of food (like chicken wings, mmmm), a nice bed and a shower that works properly. The only thing missing down here is the tigers really. And for my next day off there is a good chance I'll just stay at the temple and play tourist for the day. Get some tiger time, some good photos and just enjoy.

Up to now the experience of the tiger temple has been pretty much the same as last year, the biggest difference being some new people. And they all seem like nice people so all the better.

The cubs we walk to the sala this year are 4-6 months, while last year we had 2 month olds. These guys are a little bit more action, a little easier to walk and of course a little bigger. And I'm enjoying it alot!!

The tourists are mostly the same as last year as well. A lot of nice people, some stupid people and some people who never should have been there in the first place. But it's their choice I guess, so I'll just try to focus on the nice ones.

This blog will probably be updated whenever I have internet access, which might be at random times from now on. Fingers crossed for getting the computer to work again!

The night it rained....

So at 6.15 this evening we were al starting to think that we might not be going to meditation tonight, due to some unusually heavy rain. About fem minutes later we had that pretty solidly confirmed as the girls house started to flood.

No kidding.

The water had allready fillet the lowered part of the floor in front of the bathrooms, and started to run over the edge onto the floor of the commonroom. Fast. And from the commonroom..? Into our bedrooms of course!

I did go up to the boys house to see if I could find another squiggy, and ended up wading through water up to my knees. I had to hold on to the railing as I climed the stairs, the flow was so strong! And for this effort I didn't even get a squiggy-thingy...

So, with one squiggy-thingy, two brooms and eight hands we started trying to divert the water from our bedrooms an onto the other side of the kuti so that it could flow out. Now, almost three hours later, we're finally ready to go to bed! Our backpacks were on the floor and are of course wet on the bottom. As is pretty much everything else that we're on the floor in our room, but so far it seems that nothing is ruined.

I am now finally tucked into my mosquito net, and very ready for some well deserved sleep! Crossing my fingers for no more rain during the night....!

First day (again)

So, today was my first real day back. And it does feel like I never even left, and I LOVE it! The tigers from last year are a lot bigger of course, and I don't yet know the ones that are small now, but except from that this could just as easily have been July 2010.

The breakfast this morning consisted of rice and chili sauce, with a small bag of vegetables and pork on the side. And of course - the mandatory watermelon for dessert. The chili sauce was just as good as last year, and my stomach was just as angry at me afterwards as it was last year. At breakfast I got to spend a lot of time with a real cutie, Way Ha II. Not sure how old he is, but he is a real sweet little guy, so hoping to get to know him a little better.

My job today after breakfast was cleaning behind the cages. All though it's kinda messy and smelly, I actually quite like it. It gives you a lot of face time with the bigger tigers, which I definetly need after being away for so long. Hard to remember names as faces!

I spent enrichment watching some of the bigger tigers playing outside (among others, Happy and Money from "our" babies last year), and then cuddling the month olds before having some lunch at noodle town.

This afternoon was also my first time back in the canyon, and even though crowd control can be a bitch I loved it! It is soo good to be back.

Right now it's about 5.30pm, which means I've allready had a shower, changed into clean clothes and just waiting for it to be time to go to meditation. Last night me and Tine didn't have to do meditation because of all the organizing and unpacking we had to do, so that will be another seconds first today. And I'm actually looking forward to it. :)

Finishing off with some pics of our bathroom/shower. Enjoy!

Getting there

So... Finally, we're here! It definetly took a while.

First, I had to finish my exam of course. Forty-something questions about marine ecology - not fun, but I did finish it. And had time left over to say goodbye to some friends and run around like beheaded chicken at home. Good for me!

I allmost fell asleep on the bus to the airport, and pretty much died of boredom when I finally got there. As always, I had around two hours of waiting before I could get on my flight. I need to learn about getting there just in time some time soon....

Flight to Amsterdam was good, and the run through Schiphol wasn't too bad either. I got to the gate just as it changed from Boarding to Gate Closing, which at least meant less waiting time in this particular airport.

The flight started out pretty good, but as we got to around Afganhistan we hit an area with some awful turbulence! I do have this dream about travelling to Afganhistan, but travelling over it was definetly not that nice this time. Luckily, the plane had no problem handling this turbulence - like always - and I got to Bangkok with time to spare.

Afte a short wait for Tine at the airport, we finally got in a taxi headed for Kanchanaburi. Both of us pretty tired, so we ended up falling asleep on the way. Finding a room at the Jolly Frog was no problem, and we even got one with AC. Luxury! Exept from getting a room, we spent our nuight in Kanchan by doing some shopping at Tesco, getting some food at One More Bar and a peeerfectly relaxing foot massage at one of the massage places.

Which brings us to today. We got up around 7 am, headed out for some breakfast, phone cards and other neccecities. We also booked a ride to the temple - which ended up being a scooter with a side cart. That was definetly an interesting ride - approximately an hour in this little cart, with two huge backpacks, two small ones, a matress and a variety of other small bags. But again - we did get here, and so did all our stuff!

And now I'm done with another first day at the temple, and I'm allready enjoying it soo much! More about that later. :)

Counting down

Two more days. TWO! Today is Sunday, which means that in less than 48 hours I'll have finished my exam and will be on a plane headed for Amsterdam. Yes - that does give me butterflies!

I've finished packing (I think?), and I have a list of some last minute things I need to add to my carry on. Should mean I'm not going to forget anything essensial this time either, but you never know. The good thing is that Thailand is pretty cheap, and you can find pretty much anything you need at either Tesco Lotus or at one of the many markets. So.. Fingers crossed for no larger emergencies.

I should be arriving at Suvarnabhumi Airport sometime before 1pm local time on wednesday, which means somewhere around 7am Norwegain time. I've allready booked a car to come pick me up so that I don't lose too much time getting to Kanchanaburi. After all, I have quite a list of stuff to get when I finally get there - such as a mosquito net and a matress, which are things I'm not very interested in being without even for a week.

Another thing is that my Norwegian friend, Tine, will arrive some hours ahead of me and I'm really looking forward to start showing her the wonder that is Kanchanaburi! Last year I didn't know a single soul before going to the temple, and this year I'm lucky enough to share the month with a good friend! Of course, this time around I'm super excited to come back to all the awesome people at the tiger temple as well.

And if that wasn't enough... After Tine and I finish our month at the temple, we will be joined by June - another past tiger temple volunteer and travelling wizz extraordinaire!

The three of us will head to Ayutthaya first, then further on to Chiang Mai before heading south to Phi Phi Islands for some nice long days in the sun. Tine will be heading home on July 17, which gives me and June another two weeks to explore southern Thailand and hopefully some parts of Cambodia as well. We haven't planned too much just yet - which is some of the fun of backpacking, but we have booked our flights from Chiang Mai to Phuket, just to be sure we get the flight we want and don't end up stuck in the north for too long.

Sooo.. That's about it for now. I'll try to update my blog as much as possible, and for anyone interested in reading more, Tine and June will be blogging as well.

June: http://adventuresofjune2.blogspot.com/

Tine: http://tinebloggis.blogspot.com/

The times they are a-changin'...

By popular demand (by which I mean a couple of people who've asked me why I don't blog in english), my blog from this year's stay at the tiger temple will be in english.

That way I can refer more people to it when they ask about my experiences, and I won't have to do separate updates in english. Win-win I hope!

So, today is Saturday, which means there's now only TEN days left 'til I'm on a plane headed for Bangkok. I have an exam that same day - so no doubt about that being the most stressful day I've had in a while.... Still, pretty sure it'll be worth it and more. After all, there are tigers and travelling involved!

For now I need to get back to studying, packing and planning, but in about twelve days this blog will hopefully once again be full of tigers, monks and Thailand fun!

Vår!

Deilig deilig deilig!

Endelig er det april, og jammen virker det som om april blir en vårmåned allikevel - det så jo ikke akkurat lovende ut i slutten av mars!

I tillegg er det nå kun to måneder igjen til jeg på nytt er hos tigerene i Kanchanaburi, noe jeg gleder meg helt voldsomt til! Babyene mine har blitt store, nye babyer har kommet til og noen pusekatter har forlatt oss siden sist. Det er trist at den flotte leoparden Sepawan nå er borte, men heldigvis har bjørnene fått hennes gamle bur og jeg gleder meg til å se dem i et bedre miljø.

Ellers har jo dette vært en vår med svært mange forandringer. Jeg er blitt singel, og er i ferd med å flytte inn i kollektiv med en venninne og hennes samboer. Spennende, og jeg håper det blir gøy når vi bare kommer oss i orden! :) Sånn alt i alt blir det et helt nytt liv fra nå av, og jeg prøver å gjøre det så positivt som mulig. To måneder i Asia i sommer skal nok helt klart klare å hjelpe til med den positivt biten, spesielt siden jeg skal reise med to supre venninner! Gleder meg!

Sånn ellers så har jeg vært flink det siste halve året, og har fått betalt i -6kg på vekta. Deilig å være litt slankere før sommer og bikinisesong, så nå trenger jeg bare en ny smoking hot bikini til lange dager på strendene i Sør Thailand!

Jippiii!

Da var hybel i boks fra mai!

Første visning vi har vært på, det er nesten vegg i vegg med skolen, det er billig(!) OG nær to av venninnene min. Full pott! Ja - også får jeg ha pus der!

Det eneste negative er at jeg i verste fall må betale på to hybler i mai, og at jeg må betale mens jeg er borte i sommer. Når alt kommer til alt er det en gang bare penger, så det må jo ordne seg på et eller annet vis.

Nå er det egentlig bare å sette i gang med pakking og planlegging. Hva skal tas med, hva skal lagres - og evt. - hva skal selges.

Enn så lenge har jeg funnet to Karen Millen kjoler jeg vil selge, samt en kjole fra Drømmekjolen. Jeg tenker litt på å selge Chanelskoene, men det sitter nok litt lengre inne. Terrengsykkelen er allerede annonsert, og utover det tror jeg kanskje ikke jeg har så mye annet av verdi.

Blir spennende fremover i alle fall! Håper alt ordner seg, og at jeg slipper økonomisk ruin til høsten. ;)

Da sitter jeg her igjen da...

Tilsett syre, vent fem minutter. Rist forsiktig, vent 15 minutter. Tilsett syre, vent ti minutter.... Det blir litt venting!

Heldigvis var jeg i dag forutseende nok til å ta med meg både laptop og mp3-spiller, så nå har jeg det riktig så greit her inne på den lille laben min! Fortsatt hender det at folk stopper, peker og ler når de ser meg her inne i mitt fantastiske rentromkostyme, men det er jo egentlig bare hyggelig om jeg gjøre dagen lysere for mine medstudenter.

Heldigvis er jeg nå på prøve 81-86 av rundt 110 prøver, så det er ikke så mye igjen. Av akkurat denne typen i allefall. Rundt 50 av en annen type venter allerede, sammen med over 100 filterpapir. Ja, i tillegg til de over 200 prøvene som fortsatt er på vei med båt selvsagt.

Mulig det blir litt labarbeid i vår kanskje...?

Åge..? Og Sambandet?!

Ja, for det høres vel ut som min stil? Eller...?

Vel, uansett stil så skal jeg på Samfundet og høre på både Åge og Sambandet i morgen! Og gjett hva? Jeg tror faktisk det kommer til å bli skikkelig moro!

Musikken er ikke helt meg, og gudene vet jeg ikke er noen stereotypisk trønder, men det skal ikke hindre meg i å trønderrocke til natten går over i morgengry!

Og om man skulle ha problemer med å velge antrekk og tilbehør til denne type fest, så anbefaler jeg å gå rett til kilden. Min inspirasjon kommer til å være dette bildet:

Jeg er ikke det minste i tvil - i morgen blir det stemning på Samfundet!

Tsunami i Stillehavet!

Det er veldig godt å være hjemme nå, og ikke måtte tenke på å gjemme seg for monsterbølger, men jeg klarer ikke slutte å tenke på alle vennene jeg har som nå er nødt til å ta sine forhåndsregler i tilfelle tsunamien skal komme deres vei.

Alle nye venner i Chile, venner i Thailand, Bali og New Zealand. Jeg håper virkelig ikke dette blir en repetisjon av den forrige store tsunamien, men at vi har sett det værste og at jeg snart hører fra alle jeg kjenner nedover i utsatte områder.

Jeg har ingen venner å miste!!

Se der - det der er ei sånn berte!

Ja.. Det var det jeg fikk høre på vei hjem fra quiz i kveld!

Kommentaren kom fra en dame som stod og røyket utenfor Carl Johan (uten å være helt sikker på navnet, all den tid jeg ikke frekventerer Trondheims brunere utesteder) i det jeg vandret hjemover i friskt tempo etter en lang quizkveld. Det må sies at damen slet med både en dårlig dyejob og ikke minst litt gjenstridig valpefett - om man skal være litt hyggelig.

Nå forstår jeg at det er kjipt å være godt forbi middagshøyden, en smule bitter og kanskje ikke akkurat der man ønsker å være i livet, men helt ærlig.. Hjelper det å badmouthe andre, yngre og (ja, jeg må si det) penere jenter...?

Og enda en innrømmelse. I dag hadde jeg på meg sorte tights, en kort sort kåpe og sorte ankelstøvletter, og jeg er klar over at det antrekket ikke bare får bena mine til å se slanke ut, men det får dem også til å se ut som de er ca en meter lengre enn hva de egentlig er. Men ingen hindrer da gamle, lubne damer i å kle seg bra heller?

Vel, det gjenstår vel bare å håpe at jeg slipper å ende opp som en bitter gammel dame uten andre gleder i livet enn å rakke ned på andre. Krysser fingrene for meg!

Legger ved bertekostymet mitt også jeg... ;)

Farvel Buenos Aires!

Da var eventyret over for denne gang... Nå sitter jeg på bussen på vei mot Santiago, og mørket senker seg i det jeg skriver. I morgen ettermiddag er vi tilbake i Chile, og ha da bare noen timer før flyet til Lima går tidlig onsdag morgen. Med venting og videre fly betyr dette rundt tre døgn reising – noe jeg ikke akkurat ser frem mot. Det er noe annet med hjemreise enn bare reise, det er helt sikkert!

Heldigvis har jeg fått oppleve mye utrolig på denne turen, i tillegg til at jeg har fått et solid grunnlag for masteroppgaven min. Jeg har møtt mange flott mennesker, bygget nettverk og hatt det mye gøy.

Aller mest kommer jeg nok til å savne Huinay, men også Buenos Aires var trist å forlate nå i ettermiddag. Jeg gleder meg til neste gang livet tar meg i retning Sør-Amerika – jeg tror jeg har mange spennende opplevelser igjen på dette kontinentet!

Kjøtt!

Storfekjøtt!

I dag har vi hatt en sløv dag i Buenos Aires, og avsluttet kvelden med grillbuffet på en koselig, lokal restaurant. Spis så mye du vil for rundt 50-lappen, med stort utvalg av ulike typer grillet kjøtt, tilbehør og dessert.

Jeg spiste meg goood og mett på (svært lite stekt) storfekjøtt, med påfølgende karamellis. Mmmmm! Beste måltidet jeg har spist på veldig veldig lenge!

Over pampasen

Nå er vi på vei over den Argentiske pampasen, og landskapet er helt spektakulært. Etter det relativt kalde, grønne og frodige Patagonia er det rart å så plutselig befinne seg midt i et landskap som nesten like gjerne kunne vært utenomjordisk. Joda, det vokser busker og gress her, og budskap går løs ute på de åpne slettene, men det er allikevel ulikt noe annet jeg tidligere har sett.

Lyset over slettene er lysebrunt med en økende gråtone ettersom vi kjører lengre og lengre inn i det møtende uværet. Ser jeg ut det ene sidevinduet på bussen kan jeg fortsatt se blå himmel, hvite skyer og siste rest av gylne solstråler, mens på den andre siden ligger skyene tung, tette og nesten lilla. Det lyner med jevne mellomrom, og hvert lynglimt skjærer igjennom skylaget og lyser opp pampasen under.

På visse måter minner landskapet om den sørlige amerikanske ørkenen, men allikevel gir pampasen en følelse av noe helt annet. Det virker villere, kraftigere og tøffere.

På tross av den noe ugjestmilde følelsen pampasen gir fra seg kunne jeg godt tenke meg å tilbringe mer tid her nede. Jeg ser for meg at å gjete budskap fra hesteryggen her ute i den barske naturen ville vært en opplevelse for livet; hardt, vondt og utrolig spennende!

Nå siger lukten av regn inn i bussen, og vi er nesten helt inne i det lillagrå uværet som venter. Kraftige lysglimt kryper nærmere inn fra horisonten og det ser ut som vi snart kommer til å få oppleve tordenstormen på nært hold.

En route!

Dette innlegget skriver jeg mens jeg sitter på bussen mellom Bariloche og Buenos Aires, men grunnet null internett på bussen blir det selvsagt ikke postet før i Buenos Aires.

Turen fra Puerto Montt til Bariloche gikk veldig greit, og jeg fikk tilogmed sove noen små lurer på veien over Andesfjellene. Litt bortkastet kan man kanskje si, men dessverre var vi ikke helt heldige med været, så Andesfjellene viste seg nok ikke fra sin aller beste side i dag. Alilkevel fikk jeg sett mye flott natur på veien over, og jeg må ærlig innrømme at overfarten var litt annerledes enn jeg hadde forventet. Nå klarer jeg ikke helt å sette ord på hva jeg forventet heller, men det var uten tvil flott landskap og uvant natur.

Og noe trege grensepasseringer. Ja, for to må det selvsagt være. En FRA Chile og en TIL Argentina. På tross av 1,5 times forsinkelse rakk vi heldigvis både å hente billetter og å komme oss på bussen videre og jeg er nå klar for over 20 timer i et bussete.

Siden vi nå allerede er en dag forsinket har jeg bestemt meg for å droppe Uruguay denne gangen, og heller satse på å få mest mulig ut av Buenos Aires. Heldigvis fikk vi med oss mange gode tips fra Klaudia før vi dro, så jeg er helt sikker på at vi skal klare å fylle tiden.

Enn så lenge har jeg ikke fått noen i setet ved siden av meg, så jeg forsøker å nyte «friheten» så lenge det varer. Ut ifra setekartet på nettet blir bussen stappfull til slutt, så jeg får bare håpe at min sidemann ikke er totalt i mot personlig hygiene, overforbruker av parfyme eller har issues med andres personal space. Fingers crossed!

*sukk* Transportfrustrasjon!

Noen ganger bør man bare gjøre som man hadde tenkt....

Vi bestemte oss for å ikke bestille bussbilletter på nettet fra Huinay, men heller bare dra på stasjonen her i Puerto Montt. Lurt? Nope!

0815-bussen gikk fra oss siden det ikke var noen i luken på morgenen, og det var ingen ledige seter på busser til Bariloche i dag. Etter litt om og men fikk vi bestilt billetter i morgen tidlig, men ingen kunne hjelpe oss med billetter videre til Buenos Aires. De to selskapene som betjener den ruten hadde tydeligvis bedre ting å gjøre i dag, enn å betjene lukene på stasjonen.

Så da endte vi opp med å måtte bestille på nett allikevel, og vi sitter nå med tre nettbilletter som er betalt, men som vi ikke vet hvordan vi skal få ut ettersom navnet på kredittkortet som ble brukt ikke tilhører noen av oss som skal reise, og vi må møte opp to timer før avreise for å hente billettene. Vi er etter planen på stasjonen 2,5 timer før og det er dersom bussen herifra er i rute!

Vi har forsøkt å ringe kontoret, sende mail (på et kontaktskjema som ikke fungerer), og siste mulighet for å få kontakt virker nå å være luken på stasjonen om de skulle bestemme seg for å åpne den igjen i løpet av dagen.

Håper virkelig dette går i orden nå! Har ikke lyst til å være stuck i hverken Bariloche eller Puerto Montt!

Farvel Huinay!

Da var forskningsprosjektet over, og vi er nå tilbake i Puerto Montt. Turen tilbake var kjempeflott, men det var trist å reise fra Huinay etter så lenge. Heldigvis er venter noen dager med mer reising, og det gleder jeg meg veldig til!

Planen i dag var å få bestilt bussbilletter til turen i morgen (Puerto Montt - Bariloche - Buenos Aires), men da vi kom til busstasjonen var selvsagt de to lukene som selger billetter til disse rutene stengt. Det eneste alternativet vi fikk i kveld var å kjøpt billetter til Osorno (kl. 1300) og håper at vi kunne finne buss videre til Bariloche derifra. Siden den går såpass sent (planlagt buss går 0815) så sjanser vi på en tur innom busstasjonen i morgen klokken 7, og at vi får billetter enten på 0815-bussen eller på en senere buss. Om vi hadde valgt 1300-avgangen måtte vi uansett tilbragt en natt i Bariloche, og da kan vi like gjerne ta sjansen på å fikse billetter i morgen.

Krysser fingrene for at vi får billetter på morgenbussen, og nå er det tid for pisco sour med resten av gjengen fra prosjektet. WAFOW!

Hvorfor "That Extra Half An Inch"?

Veeel, det spørsmålet fikk jeg fra noen som har sett Deep Throat... ;) Og nei, det er ikke derifra jeg har det!

Opprinnelig kom ideen fra Victoria Beckhams bok om mote og stil, og jeg likte veldig godt uttrykket. Det handler jo om å yte litt ekstra, presse seg selv litt lengre og ikke minst - gå med litt høyere hæler.

Forskningsprosjektet nærmer seg slutten.

Nå har det faktisk gått over fire uker siden vi kom hit, og prosjektet begynner å gå mot slutten. I går og søndag var de siste vanlige prøvedagene, og alle prøvene er nå ferdig merket og pakket. Det eneste som gjenstår er å ta ut DGT'er fra vannprøvene og filtrere de siste chelexprøvene.

I dag har vi filtrert "bunnslammet" fra mesocosmtankene - 37 liter fra hver tank. Med ti tanker ender man opp med ganske mye vann som skal gjennom et 225 um filter! Slitsomt, men deilig å være ferdig.

De neste dagene går med til å pakke sammen alt av utstyr, og gjøre klart for avreise til Puerto Montt den 19.

Vi feiret i går siste prøvedag ved å hoppe i vannet - med klærne på denne gangen! Litt kaldere enn tidligere bad jeg har hatt her, men moro uansett. I dag slo vi oss løs med 45 ml vin fra testrør inne på metallaben... Mye rart som foregår på en forskningsstasjon!

I kveld er det duket for en slags avslutningsfest for prosjektet, noe som sikkert blir veldig hyggelig.

Neste oppdatering kommer enten fra Puerto Montt, Bariloche eller Buenos Aires - vi får se hvor det er enklest å komme på nett!

En blueslegende er død.

Utrolig trist nyhet å få.

Gary Moore har vært en av mine favoritter så lenge jeg kan huske å ha hørt på musikk. Noen av mine første klare musikkminner har jeg fra da vi kjørte gjennom ørkenen i USA med Still Got the Blues i kassettspilleren.

Allerede da, før jeg fylte seks, ble jeg forelsket i hans spesielle måte å forme musikken på. Jeg skjønte nok ikke alt av alle tekstene enda, men de betydde mye for meg uansett. Still Got the Blues var den store favoritten, men når jeg tenker tilbake kjenner jeg hvor sterkt forhold jeg har til også en del av de andre sangene på akkurat dette albumet. "As the Years Go Passing By" er en sang jeg fortsatt gjerne hører på med lukkede øyne, nesten meditativt. "Too Tired" var en sang jeg likte godt i en periode jeg var litt skolelei (wonder why..??) og "King of the Blues" forteller en historie jeg aldri bli lei av.

Dessverre har jeg ikke med meg mye musikk hit til Chile, og pga. tregt nett er det vanskelig med Spotify. Forsøker å få hørt noe via youtube, bare mimre litt.

Rest in peace Gary Moore.

Fridag og filterfrustrasjoner!

Huhei som jeg bokstavrimer!

Hvem skulle trodd at fridager kunne være så utmattende??

På fredag stod vi opp til frokost til omtrent vanlig tid, og ikke så veldig lenge etter satte vi kursen mot de varme kildene. Båtturen dit tok ca 1,5 time (vi måtte fordele oss på to båter, og jeg endte på den tregeste), men det var vel verdt turen! På veien bort kjørte vi forbi et svaberg helt fullt av sjøløver! Var redd for at jeg ikke skulle få sett noen på nært hold, men det trenger jeg altså ikke bekymre meg over lengre. Det ble mange bilder, men siden nettet her er så tregt får jeg ikke lagt dem ut før senere.

Vel fremme hoppet vi ganske så sporenstreks i det varme vannet, og etter 12 dager med lange dager og mye jobbing var det ganske deilig å bare sitte og nyte. Musklene fikk endelig slappe av litt og kroppen ble skikkelig gjennomvarm. Siden vi holdt på å bli spist opp av klegg holdt vi ikke ut like lenge som vi kanskje ellers ville gjort, men det var uansett en deilig måte å tilbringe fridagen på. På vei hjem var vi heldige og fikk den raske båten, og var dermed fremme til lunch ca klokken 15. Det ga oss også noen timer med avslapping og lesing før vi begynte å forberede til fest på kvelden.

Siden to av prosjektdeltakerene skulle reise på lørdag morgen var det bestemt at vi skulle ha en fest for dem, samt for de to som har bursdag rundt nå. Selvsagt måtte det da bakes kake, og jeg og to av de andre jentene tok oppgaven på strak arm! Med relativt sparsomt med ingredienser (egg, mel, melk, bakepulver, sukker og smør) var det ikke så mange valgmuligheter, så vi endte med et sukkerbrød med marebgstopping. Heldigvis fant vi en liten flaske med sitronessens også, så det ble ikke alt for kjedelig.

Festen ble bra, og stemningen var god selv om man selvsagt får en smule prestasjonsangst når det kommer til dansing etter å ha sett de Sør-Amerikanske damene vrikke til heftige rytmer. Mine svært norske hofter og ben holder meg for godt spikret fast i bakken til at det er noe særlig alternativ. :p

Dessverre endte ikke festen like bra for alle. Den engelske jenta som er forskningsassistent her(?) ble frastjålet en del penger, noe som absolutt legger en demper på den gode stemningen vi har hatt her! Under et møte dagen etter, med alle som var på festen til stede, ga lederen av stedet beskjed om at dersom pengene ikke var gitt tilbake innen i dag ved lunchtider ville han kontakte politiet. Og vips hokus pokus - i morgen tidlig lå pengene utenfor tørrlaben. Mystefistisk eller hva?!

I dag har vi egentlig gjort svært lite fornuftig - mesteparten av dagen har gått med til å finne ut av et godt filtersystem for bruk i fraksjonering av de ulike planktontypene (her er jeg på dypt vann, dette kan jeg ingenting om!). Dessverre tok det så lang tid at selv nå, nær midnatt, har vi ikke fått filtrert dagens prøver. Heldigvis er det fri fra prøvetaking i morgen, og dermed har vi tid til å gjøre det da. Forhåpentligvis blir det også tid til å slappe av litt, kanskje lese litt og aller helst få litt sol på kroppen om den bare kommer frem fra skyene igjen. På fredag var det sterk nok sol til at jeg klarte å bli nokså solbrent i ansiktet (klovnenese og pandamaske anyone??), så i morgen må det mer solkrem til! Spf 50 burde forhåpentligvis holde dersom jeg bare husker å fortsette å smøre i løpet av dagen.

Nå er det tilbake til Flowers for Algernon (som forøvrig er en utrolig flott bok!), og den myke sengen min. Det eneste som mangler nå er en 30kr's thai massasje, men det får vel vente til sommeren.

Og ja, helt til slutt. Jeg har blitt tilbudt Ph.D-oppgave i Antarktis (videre arbeid med spormetaller), og det høres utrolig spennende ut! Fordi det er et relativt intensivt prosjekt ville jeg heller ikke være nødt til å bli i Trondheim alle tre årene, og siden det er et NFR-prosjekt (og ikke et fra NTNU) ville jeg heller ikke være nødt til å undervise. Fristende? Oh yes!!

Men nå, nå er det senga!

Fridag i morgen!

Jippi, i morgen er det fri fra prøvetaking så da blir det en mye roligere dag enn de siste dagene. Forhåpentligvis blir det en tur til noen varme kilder i nærheten her, hvis det ordner seg med båt og kaptein. Er bare å krysse fingrene. :)

Ellers har jeg fått vite at det er rått egg i pisco sour, så jeg mistenker at jeg har tatt med meg en liten salmonella fra Peru. Heldigvis begynner det å bli bedre nå, og jeg håper jeg klarer å nye fridagen i morgen. I tillegg skal vi ha en fest på kvelden, for de som skal dra på lørdag og for diverse folk som har bursdag rundt nå. Satser på det blir moro.

Er litt surrete i hodet nå etter mye jobb og litt ustabil form, så derfor blir det kort oppdatering i dag. Vet ikke helt hva jeg skal skrive uansett.. :p

Verden er urettferdig!!

Ja, for det er den tenk!

Hvor tvitret Taylor Hanson fra sist? Frankrike!! Og hvor er jeg? Sør Amerika!!

De er i Europa, men ingen konserter innen rekkevidde..... :( Vi trenger!! NY og 5 of 5 var vel og bra, men hvor lenge kan vi egentlig ha abstinenser? Jeg bare spør....!!

Argh! Jeg trenger en ny Hansonkonsert! Og spesielt etter det siste bildet T tvitret. Jeeeez.... Prøver å leve på "Give A Little" så lenge, men det er ikke så lett.

We need more! Europe needs more!!

Biodiversiteten er høy!

Hadde egentlig tenkt å skrive en oppdatering i går, men ettersom jeg ikke var inne fra laben før 23.15 så utsatte jeg det ganske lett til å dag.

I går var en dag med høy biodiversitet for oss her inne i bukta! Under frokosten så vi en sjøløve som duppet rundt i vannet her, og litt senere kom en flokk på fire delfiner helt inntil pirkanten mens vi jobbet. På det nærmeste var de rundt 20 meter unna, og det var ganske stilig å ha dem så nære. Video er sikret, og kommer nok så snart jeg får lastet opp.

Senere på kvelden, mens vi fortsatt jobbet med tankfylling og vannfiltrering ute så vi flere flaggermus som fløy helt nede i vannkanten. Fine flaggermusene - utrolig fascinerende dyr!

Det har forsåvidt ikke vært så ille i dag heller. Det startet med at jeg så en rotte, eller noe som lignet veldig, i fjæresteinene rett etter frokost. Like etter ropte en av de andre jentene på meg og lurte på om jeg hadde sett sjøløven! Etter en stund kom den frem igjen, og den hadde tydeligvis tatt med seg en fisk som leketøy, for den drev og kastet den rundt for så å fange den igjen. Så ut som han klarte å underholde seg selv ganske så greit. ;)

I dag har vi kommet litt bedre i gang med alt vi skal gjøre, og har laget en plan for gjennomføringen av resten av vår del av prosjektet. Greit å vite litt mer om hva som skal gjøres når, og når det blir mulighet for å slappe av litt eller utforske skogen over oss.

I dag har jeg et håp om å være ferdig til middag (som er klokken 19), for så å ha litt ekstra tid til å slappe av før det er ny prøvedag i morgen. Det betyr 15 filtreringer a 500 mL, 10 chelexprøver, 20 direkteprøver for ICP-MS, og 5 DGT-prøver. Siden vi er to har jeg et lite håp om at vi skal bli ferdig til middag i morgen også, men det vil tiden vise. Det blir tross alt første dag med fullt kjør, og i tillegg har vi noen chelexprøver fra tidligere som må filtreres videre i morgen eller dagen etter.

Hmm, tror kanskje jeg må revurdere tanken om ferdig til middag i morgen jeg. ;)

Nattskift og båten som sank!

Eller.. Strengt tatt sank den vel ikke, men det kommer jeg tilbake til.

Nå er endelig prosjektet oppe og går, og i går natt betydde det at alle måtte ta hver sin tur i å passe på pumpen som fyller mesocosmtankene med sjøvann. Jeg var så heldig å få skiftet fra fire til seks (å herlege morgon!), og gledet meg selvsagt inderlig til å stå opp midt i natta.

Vel, jeg kom meg heldigvis opp og takket være lys langs gangveien klarte jeg også å navigere gjennom regnskogen og til piren. Litt morsomt at den instinktive frykten for mørket klarer å få meg til å tenke på at det kan ligge noe å lure rundt neste busk, enda jeg vet at pumaene i området holder seg lengre oppe i fjellet. Adferdsbiologi i praksis!

Jeg var nok en smule i ørska da jeg nådde enden på piren, for jeg klarte å gå glipp av en ganske viktig ting. Den ganske så halvstore båten San Ignacio som lå opp ned inntil bryggekanten! Og når jeg begynte å tenke meg om så våknet jeg jo midt på natten av at noen snakket veldig høyt om "den store båten", men avskrev det som noen som ikke har skjønt at man skal bruke innestemme om natten (litt trøtt der sånn kanskje?). Det som egentlig hadde skjedd rundt klokken to var at båten hadde begynt å vugge litt, og de som var på vakt begynte å sette i gang en redningsaksjon. I løpet av fem minutter lå den med buken i været, og ingen vet hvorfor. Heldigvis fikk de tak i den, og slepet den inn til bryggekanten igjen, men uansett et lite mysterium her i kanten av regnskogen!

Dagen i dag har gått med til prøvetaking fra tankene som ble fylt opp i løpet av natten. Etter å ha tatt ut prøvene måtte diverse utstyr syrevaskes før jeg kunne gå i gang med preparering. Nå, klokken 22.30, har jeg nettopp kommet inn igjen fra laben og har klar tre ulike prepareringsmetoder fra fire ulike prøver. Godt å ha kommet i gang!

I morgen ser det ut til å bli nattevakt igjen, når de siste fem tankene skal fylles, og jeg kan vel bare krysse fingrene for å få et litt hyggeligere skift denne gangen. Alt i alt var det ikke helt dumt allikevel. Jeg fikk med meg soloppgangen over vannet, og det er ikke så ofte jeg kan si. :)

It's all chemistry baby!

Endelig! I dag ble det litt kjemi igjen, ikke bare organisering og rydding.

Ikke akkurat avanserte greiene, men ordene nitrat, fosfat, standardkurve og spektrofotometer er uansett ganske hyggelige å høre.

Ellers har det til nå vært nokså lange dager, selv om jeg ikke har hatt så mye spesifikt å gjøre. Frokosten starter klokken 8, og etter det jobber vi med diverse til klokken er 12.30. Da er det lunch (str. middag og gjerne med dessert!) før vi jobber videre til klokken 19 og middag. Forhåpentligvis vil dagene gå litt raskere når prosjektet kommer ordentlig i gang og jeg vet helt hva jeg skal gjøre.

Utenom jobbingen prøver jeg å nyte det faktum at jeg bor i kanten av regnskogen, ved en vakker fjord og at jeg for første gang i mitt liv opplever verden sør for ekvator! Det med regnskog betyr jo selvsagt også at det regner en del, men heldigvis er det utrolig flott her til tross for regnet. Dessuten er det uansett både varmere og grønnere enn i Norge, og det er alt jeg ønsker meg akkurat nå.

Jeg ser fortsatt frem mot å reise litt når jeger fremme her nede, men er ikke helt sikker på hvordan jeg kommer til å gjøre det. Jeg bor på rom med en norsk jente som også skal reise litt, og om det passer seg sånn så henger jeg meg kanskje på der. Vi får se, året er enda ungt!

Forøvrig har jeg også så smått begynt å planlegge turen tilbake til Thailand. Yes - det blir tigertempel igjen i sommer også! Juni 2011 er satt av til tigerkos, og jeg gleder meg som en unge!

Chun rak suea mak!! :D

Peru, Chile, regn, pingviner, delfiner....

Det har skjedd mye i løpet av tre dager!!

Vår første ordentlige stopp på reisen var en natt i Lima. Vi bodde i den rikeste delen av Lima, som er relativt trygg og vi spiste på en veldig fin peruansk restaurant. Deilige kalvehjerter og frisk ceviche! YUM!

Veien videre gikk først til Santiago med fly, og siden videre til Puerto Montt med buss. 12 timer på buss er definitivt lenge, med etter tre flyturer var semi-camasetene i bussen ganske så luksuriøse. Sove litt fikk jeg også, og da vi ankom Puerto Montt følte jeg meg faktisk sånn ganske menneskelig igjen.

Fra Puerto Montt gikk ferden først med minibuss, så bilferje, enda litt minibuss og til slutt en tre timers båttur inn til forskningsstasjonen. Selvsagt fikk vi styrtende regnvær da vi skulle losse båten, men vi fikk alt i land og etter en dusj og litt kveldsmat var det svært velkomment å finne sengen!

Dagen i dag har gått med til å organisere labutstyr og til å planlegge litt hva vi skal gjøre frem til resten av forskerene og utstyret kommer. Vi har allerede sett flere grupper med delfiner ute i fjorden her, og over oss suser gribbene. Nå håper jeg bare på å få noen glimt av seler og sjøløver, og gjerne noen pingviner også.

Dessverre er ikke nettet her helt stabilt, hvilket betyr at jeg kanskje ikke får vært så aktiv på blogg som jeg kunne tenke meg. Men noen oppdateringer skal jeg vel klare å få til!

Ciao!

Salg! Iiiik!

Stipend på konto - ingen fastsatte utgifter før jeg kommer hjem fra Sør Amerika... Og salg på Net A Porter! *stort gisp*

Jason Wu, eller wuhooo!

Emilio Pucci kanskje?

Og jeg kunne definitivt tenkt meg en Judith Leiber! Ingen av de som var på salg nå er helt meg, men denne dachsen er ganske søt allikevel da.

Mmmm, Versace på halv pris!

Eller kanskje Alexander McQueen, 30% avslag - våte drømmer!!

Fendi-støvletter på 30% avslag..?

Jaja, det er lov å drømme, er det ikke? Siden mesteparten av stipendet mitt nå står og koser seg på sparekontoen min i påvente av kjøp av Thailandbilletter så blir det nok ikke noen handling på net-a-porter denne gangen heller. Men sett fra en annen vinkel - støvletter fra Fendi eller en måned med tigere og opplevelser i Thailand? Ikke en spesielt vanskelig avgjørelse spør du meg! ;)

Foreløpig reiseplan.

Siden det nå kun er fem dager til avreise, har jeg begynt å se litt mer seriøst på reiseruten for dagene etter prosjektslutt.

Det ser nå ut til at siste dag i Huinay og avreise til Puerto Montt blir 20. februar. Det gir meg hele 10 dager til å reise rundt i Chile og Argentina. Og jeg skulle gjerne hatt mer!

Så langt tror jeg dette kan være en mulig rute:
20. februar: Puerto Montt - Bariloche (Argentina).
21. februar: Bariloche
22. februar: Buss til Mendoza (Argentina) (20 timer?)
23. februar: Mendoza
24. februar: Buss til Valparaiso (Chile) (8 timer?)
25-27. februar: Valparaiso
28. februar: Buss til Santiago.
1. mars: Santiago
2. mars: Hjemreise Santioago-Lima-Amsterdam-Værnes

Fortsatt ikke helt sikker på at jeg ender opp med akkurat denne ruten (lite tid på hvert sted), men det skulle være mulig å få med seg litt av hvert allikevel. Og bussturene skal visst være utrolig flotte, så selv om det blir mye sitte-stille-tid så kan det allikevel bli en opplevelse det også.

Gleder meg!!

The Tourist!

Ja, ikke meg denne gangen, men filmen.

Historien var forsåvidt grei nok, men det som imponerte aller mest var garderobe og stylist! Angelina Jolie er flott i utgangspunktet, men denne garderoben gjorde henne bare enda flottere. Under følger noen favoritter.

Johnny Depp er selvsagt ikke vond for øynene han heller, men jeg må innrømme at jeg foretrekker den litt mer slankere Johnny Depp enn den litt lubne versjonen fra denne filmen.

Catch my drift?

Chileee!

Teller videre ned, og det er nå under to uker til jeg har bena plantet på Huinay forskningsstasjon!

Jeg feirer ørlitt med en bildekavalkade over Chile!

Forhåpentligvis får jeg oppleve alle disse stedene i løpet av turen, sammen med en hel masse annet. Nervene begynner å produsere noen sommerfugler, men aller mest er det fordi jeg ikke helt hva jeg kan forvente fra selve forskningsprosjektet. Riktignok har jeg jobbet på lab tidligere, men å bo og jobbe ute i ødemarken, innenfor et felt som enn så lenge er nokså ukjent for meg - se det blir fort noe litt annet allikevel.

Spansken som jeg skulle jobbe med i juleferien ble erstattet med Lord Byron, så jeg har nå under to uker til å lære meg de viktigste frasene og uttrykkene. Engelsk er et fint språk, men det er jammen greit å kunne noe på det lokale språket også. Jeg setter min lit til språkkurs og Lonely Planet phrasebook og håper jeg kommer meg fra A til B på en grei måte!