Kanskje ikke like spennende og utenom det vanlige som det å jobbe på tigertempelet, men en opplevlse blir det uansett!
Den 16. januar settes kursen sørover. Fra Trondheim går ferden først til Amsterdam, videre over dammen til Peru før vi til slutt lander i Santiago, Chile!
I ca fem uker skal jeg bo avskilt fra sivilisasjonen (akkurat det vil jo ligne på tigertempelet) på Huinay forskningsstasjon ved Chiles Comau fjord.
Området ligger i den subantarktiske sonen av Chile, hvor klimaet ligner nokså på norsk klima. Og siden januar-februar er austral sommer betyr det at jeg kan forvente noe som ligner på norsk sommer. Ikke så dumt midt i verste kuldeperiodene her hjemme det!
Forskningsstasjonen ligger øde til; utenfor allfarvei - bokstavelig talt! Faktisk er stasjonen kun tilgjengelig med båt. En smule urovekkende, men det burde jo la seg gjøre å klare seg i fem uker uten påfyll av sjokolade, bøker, ost (mmm, ost!) og annet jeg kunne komme på å savne. Heldigvis er det naturskjønne omgivelser, og sannsynligvis mer enn nok av arbeid som skal gjøres!
Og hva er det egentlig som skal gjøres? Vel, oppgaven min går ut på å finne ut hvorvidt en endring i næringsbetingelsene for ulike typer plankton vil endre deres opptak av ulike metaller. Dette knyttes til utslipp fra fiskeoppdrettsanlegg, som vil flytte natriumtilgangen fra nitrat til ammonium. For å kunne finne ut av dette er vi selvsagt nødt til å simulere ulike situasjoner som kan gi ulikt opptak av metaller. Dette gjøres i et stort metaskalaforsøk hvor plankton utsettes for ulike konsentrasjoner av nitrat og ammonium. Prøves tar fra disse miljøene hver dag i en viss periode, hvorpå disse filtreres for å kunne analysere metallinnhold i organismene vha. en ICP-MS.
ICP-MS-analysen gjøres her hjemme i Trondheim, og siden instrumentet er dyrt og skummelt får jeg ikke lov til å leke med dette selv. ;) Forhåpentligvis får vi tid på instrumentet ikke alt for lenge etter at vi kommer hjem igjen fra Chile, slik at jeg kan starte resultatbehandling og oppgaveskriving så fort som mulig!
3. mars er jeg tilbake på norsk jord, etter nesten syv uker i Chile. Forhåpentligvis rekker jeg en ridetur i de Chilenske fjellene, en tur innom både Valparaiso og Santiago og en busstur over Andesfjellene til Argentina før jeg setter kursen hjemmover! Planen er å få mest mulig ut av denne muligheten!! :)
mandag 6. desember 2010
tirsdag 23. november 2010
AlJazeera har vært og besøkt tigerene mine.
Dessverre har de klart å fange mesteparten av det som er feil ved hele stedet i èn video. Trist å se, men dessverre ikke løgn.
Forøvrig syns jeg det er noe merkelig at de velger å poengtere det faktum at noen av tigerene bor i bur. Det området hvor de har filmet ovenifra er åpent for alle, hvilket jo betyr at dette ikke er noe tempelet ønsker å skjule. Det er vel heller et bevis på hvor ulikt vi i vesten ser på dyrevelferd kontra det som er vanlig i Thailand.
Sammenlignet med normalt dyrehold i Thailand har disse dyrene det over gjennomsnittlig bra. Og ja, det er TRIST!! At dette er et positivt eksempel er på ingen måte bra, men samtidig tror jeg kanskje heller ikke dette er stedet å starte for de som virkelig ønsker å gjøre noe for dyr som lider i Thailand. Har man reist litt rundt og sett både privat dyrehold, show og dyrehager så ser man at dette nesten er som vestlig å regne i forhold.
Har man lest denne bloggen tidligere så vet man at jeg ikke er udelt positiv til tigertempelet, eller det som forgår der både i forhold til håndtering og avl. Men man må kunne ha flere tanker i hodet på en gang, og det virker som om det er aller enklest å gå etter de som er mest synlige. Og det som faktisk er positivt med tigertempelet er jo nettopp at det er så synlig, og jo flere turister og frivillige som engasjerer seg - jo mer forskjell kan man utgjøre!
Det høres også ut som om reporteren forsøker å så tvil om hvorvidt tigerene er dopet eller ei. Det tyder bare på at damen ikke er særlig dyrevant. Er det èn ting som er løgn når det kommer til alle tempelryktene, så er det det. Tigerene er IKKE dopet - utenom ved den årlige helsesjekken. Dette er forøvrig også en gylden mulighet for å se hvor dårlige de ansatte faktisk er til å beregne sedasjon, håndtere sederte dyr og ikke minst vurdere når de sederte dyrene er klare for å tilbake ut med turistene. I år hadde de trøbbel med dosene (enda det er flere veterinærer til stede), de slet med å få gjort det de skulle pga. dårlig planlegging (vanskelig å flytte en tiger når den sover? Ja!) og ikke minst tok de noen av tigerene ut i canyon'en før de var helt frie for sedasjonsmiddel. Og her har man da fått sin eneste mulighet til å møte en dopet tiger på tempelet.
Folk må uansett få gjøre seg opp sin egen mening, men den meningen blir noe dårlig begrunnet om man ikke har sett forholdene med egne øyne. I tillegg er det mye man går glipp av som turist - både av positive og negative aspekter. Jeg vil derfor anbefale alle som ønsker å vite mer, og som faktisk er genuint opptatt av dyrevelferden på tempelet å gjennomføre et opphold som frivillig.
Forøvrig syns jeg det er noe merkelig at de velger å poengtere det faktum at noen av tigerene bor i bur. Det området hvor de har filmet ovenifra er åpent for alle, hvilket jo betyr at dette ikke er noe tempelet ønsker å skjule. Det er vel heller et bevis på hvor ulikt vi i vesten ser på dyrevelferd kontra det som er vanlig i Thailand.
Sammenlignet med normalt dyrehold i Thailand har disse dyrene det over gjennomsnittlig bra. Og ja, det er TRIST!! At dette er et positivt eksempel er på ingen måte bra, men samtidig tror jeg kanskje heller ikke dette er stedet å starte for de som virkelig ønsker å gjøre noe for dyr som lider i Thailand. Har man reist litt rundt og sett både privat dyrehold, show og dyrehager så ser man at dette nesten er som vestlig å regne i forhold.
Har man lest denne bloggen tidligere så vet man at jeg ikke er udelt positiv til tigertempelet, eller det som forgår der både i forhold til håndtering og avl. Men man må kunne ha flere tanker i hodet på en gang, og det virker som om det er aller enklest å gå etter de som er mest synlige. Og det som faktisk er positivt med tigertempelet er jo nettopp at det er så synlig, og jo flere turister og frivillige som engasjerer seg - jo mer forskjell kan man utgjøre!
Det høres også ut som om reporteren forsøker å så tvil om hvorvidt tigerene er dopet eller ei. Det tyder bare på at damen ikke er særlig dyrevant. Er det èn ting som er løgn når det kommer til alle tempelryktene, så er det det. Tigerene er IKKE dopet - utenom ved den årlige helsesjekken. Dette er forøvrig også en gylden mulighet for å se hvor dårlige de ansatte faktisk er til å beregne sedasjon, håndtere sederte dyr og ikke minst vurdere når de sederte dyrene er klare for å tilbake ut med turistene. I år hadde de trøbbel med dosene (enda det er flere veterinærer til stede), de slet med å få gjort det de skulle pga. dårlig planlegging (vanskelig å flytte en tiger når den sover? Ja!) og ikke minst tok de noen av tigerene ut i canyon'en før de var helt frie for sedasjonsmiddel. Og her har man da fått sin eneste mulighet til å møte en dopet tiger på tempelet.
Folk må uansett få gjøre seg opp sin egen mening, men den meningen blir noe dårlig begrunnet om man ikke har sett forholdene med egne øyne. I tillegg er det mye man går glipp av som turist - både av positive og negative aspekter. Jeg vil derfor anbefale alle som ønsker å vite mer, og som faktisk er genuint opptatt av dyrevelferden på tempelet å gjennomføre et opphold som frivillig.
mandag 8. november 2010
Bebbisene har blitt seks mnd. gamle og det er over tre måneder siden jeg dro.
*sukk*
Tenk at tre måneder kan være så lenge. Og tenk at bebbisene mine kan ha blitt så store!! Heldigvis er Tanya tilbake på tempelet, så jeg får se hvordan gjengen vokser og jeg vet at de har det bra og får masse oppmerksomhet.
Tenk at tre måneder kan være så lenge. Og tenk at bebbisene mine kan ha blitt så store!! Heldigvis er Tanya tilbake på tempelet, så jeg får se hvordan gjengen vokser og jeg vet at de har det bra og får masse oppmerksomhet.
Lille Hern Fa Jr., som var seks mnd. da jeg dro er nå hele ni mnd.! Det er stor gutt det!
*sukk igjen*
Håper og drømmer om at jeg får dra tilbake til sommeren...
lørdag 30. oktober 2010
Happy Halloween!
Siden lørdag er en morsommere dag en søndag har jeg like gjerne feiret i dag.
Moro moro å gå igjennom byen kledt og sminket som vampyr - folk kikker som bare det når noen har på seg noe annet enn detde forventer. Nesten så jeg vurderer å gå i kostyme litt oftere. Folk har jammen godt av å se noe annet enn sorte tights og grønne parkaser med fuskepelskrave nå om dagen!
søndag 24. oktober 2010
Chile - here I come!!
Yes - endelig er det tid for å bestille flybilletter til Chile!
Avreise blir mest sannsynlig 15. januar, og jeg får selv bestemme hvor lenge jeg vil etter at feltarbeidet er avsluttet. Det frister voldsomt å bli så lenge som mulig, men samtidig har jeg ikke kjempelyst til å surre rundt i Sør-Amerika alene, spesielt siden jeg ikke snakker spansk. ;)
Håper på at forskerene også skal reise litt etter feltarbeidet, så jeg kan slenge meg på!
Nå venter sub-antarktisk sone, Patagonia og vakre fjordlandskap i Chile!
onsdag 20. oktober 2010
Det SNØR!
Ikke greit! I det hele tatt!
Akkurat nå er jeg bare glad vekkeklokken ikke ringte i dag tidlig, for jeg har fryktelig lite lyst til å ut og gå i snø og slaps.
Jeg vil flytteeee!
*drømmedrømmedrømme*
mandag 18. oktober 2010
Ønsker meg på en måte..
Dette skjørtet fra Adam. *liker*
En dag skal jeg også blir Chloé-businessnisse!
Jeg hadde vel ikke sagt nei til denne fra Antonio Berardi heller!
En dag skal jeg også blir Chloé-businessnisse!
søndag 17. oktober 2010
Hverdagsliv..
Svært så hverdagslig er det også, etter tiden på tempelet.
Skoene er jo kjempemorsomme!
Kanskje burde jeg lære meg å strikke?
Skummelt nok fant jeg et helt hjørne med tilnærmet identiske strikkeklær på Zara, og med den økonomien jeg har nå var det kjiiipt å gå videre uten å plukke med meg i det minste et par plagg... Fornuften seiret heldigvis(?), så jeg får vel bare fortsette å sikle. Evt. lære meg å strikke selv.
Tiden går med til å lese om oljesøl, prosesser i vann og å lære thai. Ja, også sikle på klær da så klart..
Akkurat nå, eller egentlig siden påsketider i år, er det strikkeklær fra D&G som står på ønskelisten.
Heeerlige strikkeplagg som hadde passet perfekt nå i vinter. Kald lesesal, triste vegger og tunge fag kunne nok blitt mye hyggeligere med noen artige, mønstrede topper og jakker.
Herlig herlig! Elsker både mønster og farger.
Skoene er jo kjempemorsomme!Kanskje burde jeg lære meg å strikke?
Skummelt nok fant jeg et helt hjørne med tilnærmet identiske strikkeklær på Zara, og med den økonomien jeg har nå var det kjiiipt å gå videre uten å plukke med meg i det minste et par plagg... Fornuften seiret heldigvis(?), så jeg får vel bare fortsette å sikle. Evt. lære meg å strikke selv.
tirsdag 24. august 2010
Turist på tigertempelet?
I tilfelle noen kunne tenke seg å besøke tempelet, men ikke har mulighet til å reise en hel måned...
Så, hva kan man forvente?
For det første må man forvente å bli stående i kø. Uansett når man kommer på dagen blir det noe køståing, blant annet fordi tigerene skal flyttes og det på grunn av sikkerheten ikke er mulig å la folk løpe rundt som de vil akkurat da. I tillegg har tempelet svært mange besøkende, og siden alle betaler det samme for å komme inn, så er det ingen som får spesialbehandling.
Man må i tillegg forvente å få en god del beskjeder, som det forventes at man følger uten å mukke. Dette handler også om sikkerhet, og det er svært viktig at man følger de anvisninger man får når det kommer til dette. Det skal lite til før ulykker skjer, og det er det selvsagt ingen som ønsker. Uansett hvor dumt eller unødvendig det høres ut så er det bare å høre etter!
En annen ting man må forvente er at alt "ekstra" koster. Vi fikk mange sure turister som mente de skulle få alt siden de hadde betalt seg inn (500 baht). Vel, alle de spesielle programmene er antallsbegrenset, og det er derfor nødvendig at de koster ekstra. Det betyr også at man får en spesiell opplevelse som man kanskje ikke kunne fått noe annet sted. De ulike spesialoppleggene er morgenprogrammet (som er helt fra frokost til lunch), the cub feeding experience (som er 45 minutter leking og mating med tigerungene) og the evening exercise (som er ca 30 minutter med løse tigere som leker sammen og med leker kun to meter fra et åpent bur hvor turistene kan ta så mye bilder de bare vil). I tillegg tilbyr de special photos, hvor man får ta bilde som en gruppe, og en i gruppen får holde et tigerhode på fanget.
Og hva får man for innganspengene?
For inngangspengene får man være med på alt av de vanlige aktivitetene på tempelområdet. Man får selvsagt gå rundt som man vil, se de ville dyrene som vandrer fritt og de som er i bur (tigere, leopard, hester...), gå over Tiger Island besøke selve tempelet osv.
I tillegg har man selvsagt alle tigeraktivitetene. Om man kommer tidlig får man med seg når tigerene ligger i Waterfall-området. Her kan man få ta bilde sammen med noen av tigerene, mens de andre får ligge i fred. Når klokken blir ca ett skal tigerene flyttes til canyonen, og da har man mulighet til å gå sammen med dem ned. Man har da mulighet til å få et bilde av seg selv mens man går med en tiger i bånd.
Når tigerene har kommet ned i canyonen får man mulighet til å ta bilder sammen med dem. Man går da inn én og én, med mindre man da går for special photo. Her kan man gå inn så mange ganger man bare vil. De ansatte tar bilder med ditt eget kamera.
Etter man har vært i canyonen kan man gå tilbake til waterfall, hvor fire unger er ute så turistene får hilse på dem. Hvor gamle disse er er selvsagt avhengig av hvor mange unger de har på akkurat det tidspunktet. Her kan man også få ta så mange bilder man vil, og man kan ta bilder flere sammen.
På slutten av dagen skal tigerene flyttes tilbake til Tiger Island, og da har man også mulighet til å få gå med en av de siste tigerene. Helt til slutt får man også ta bilder sammen med abbeden og en av tigerene. Etter dette fôres de andre andre dyrene, og så stenges tempelet for ettermiddagen.
Jeg opplevde noen ganger at folk ble skuffet fordi det ikke var mer interaksjon mellom munkene og tigerene, og at det var så mye turister. Vel, at man har hørt om dette betyr at mange andre også har det. Og det med tigere og munker kommer fra det aller eldste av Animal Planets programmer. Dette er fra tidlig på 2000-tallet, og det burde strengt tatt ikke komme som noe sjokk at ting har endret seg veldig med økningen i turisme, og ikke minst når antallet tigere har økt dramatisk. Noen mente faktisk at tempelet drev falsk reklame, men det man bør huske på er at tempelet ikke reklamerer selv. Hva turguider, tv-programmer og nettsider gjør kan ikke tigertempelet påvirke.
Når bør man være der?
Mange av turene fra Kanchanaburi går fra byen ca klokken to, og det er bare tull! Velger man en av disse turene kommer man litt før tre, og kvart over tre er det meste slutt. Man betaler like mye i inngangspenger, og får nesten ingenting for det man har betalt.
Det aller beste er å være ved porten rundt tolv-halv ett. Da får man med seg absolutt alt, og man får mest mulig for pengene.
Hva går pengene til, og ønsker jeg å støtte tempelet?
Det har jo vært mye negativt snakk rundt tempelet, og dette har jeg også skrevet et innlegg om. Mye av det som blir dratt frem er borte nå, og forholdene har blitt bedre. Allikevel er det mye rom for forbedring, og mange vil nok se ting de ikke ønsker å støtte med penger. På tross av dette vil jeg si at det er bedre å støtte enn å ikke gjøre det. Dersom turismen forsvinner fra tempelet kommer ingenting til å endres, og forholdene vil bli verre heller enn bedre. Pengene betaler ikke kun for det man kan se av bygningsarbeide, lønn osv, men også alt av medisiner, mat til alt av dyr på tempelområdet og alt annet man kan klare å tenke seg av utgifter et så stort sted må ha.
Dessverre tar ting lang tid, men dette er ikke noe eget for tigertempelet. Ting tar ofte lang tid i Thailand, og tempelet er typisk thailandsk i den forstand. Heldigvis skjer det ting, og jo mer vestlig innflytelse tempelet får, jo mer vil de også bli nødt til å endre på.
Såå.. For min del ville jeg absolutt reist tilbake som turist, og jeg kan garantere en helt spesiell opplevelse. At det blir en udelt positiv opplevelse kan jeg selvsagt ikke garantere (mest sannsylig blir det ikke det), men det er uten tvil noe helt spesielt. Og det er absolutt verdt de 100 kronene man betaler i inngangspenger!
Så, hva kan man forvente?
For det første må man forvente å bli stående i kø. Uansett når man kommer på dagen blir det noe køståing, blant annet fordi tigerene skal flyttes og det på grunn av sikkerheten ikke er mulig å la folk løpe rundt som de vil akkurat da. I tillegg har tempelet svært mange besøkende, og siden alle betaler det samme for å komme inn, så er det ingen som får spesialbehandling.
Man må i tillegg forvente å få en god del beskjeder, som det forventes at man følger uten å mukke. Dette handler også om sikkerhet, og det er svært viktig at man følger de anvisninger man får når det kommer til dette. Det skal lite til før ulykker skjer, og det er det selvsagt ingen som ønsker. Uansett hvor dumt eller unødvendig det høres ut så er det bare å høre etter!
En annen ting man må forvente er at alt "ekstra" koster. Vi fikk mange sure turister som mente de skulle få alt siden de hadde betalt seg inn (500 baht). Vel, alle de spesielle programmene er antallsbegrenset, og det er derfor nødvendig at de koster ekstra. Det betyr også at man får en spesiell opplevelse som man kanskje ikke kunne fått noe annet sted. De ulike spesialoppleggene er morgenprogrammet (som er helt fra frokost til lunch), the cub feeding experience (som er 45 minutter leking og mating med tigerungene) og the evening exercise (som er ca 30 minutter med løse tigere som leker sammen og med leker kun to meter fra et åpent bur hvor turistene kan ta så mye bilder de bare vil). I tillegg tilbyr de special photos, hvor man får ta bilde som en gruppe, og en i gruppen får holde et tigerhode på fanget.
Og hva får man for innganspengene?
For inngangspengene får man være med på alt av de vanlige aktivitetene på tempelområdet. Man får selvsagt gå rundt som man vil, se de ville dyrene som vandrer fritt og de som er i bur (tigere, leopard, hester...), gå over Tiger Island besøke selve tempelet osv.
I tillegg har man selvsagt alle tigeraktivitetene. Om man kommer tidlig får man med seg når tigerene ligger i Waterfall-området. Her kan man få ta bilde sammen med noen av tigerene, mens de andre får ligge i fred. Når klokken blir ca ett skal tigerene flyttes til canyonen, og da har man mulighet til å gå sammen med dem ned. Man har da mulighet til å få et bilde av seg selv mens man går med en tiger i bånd.
Når tigerene har kommet ned i canyonen får man mulighet til å ta bilder sammen med dem. Man går da inn én og én, med mindre man da går for special photo. Her kan man gå inn så mange ganger man bare vil. De ansatte tar bilder med ditt eget kamera.
Etter man har vært i canyonen kan man gå tilbake til waterfall, hvor fire unger er ute så turistene får hilse på dem. Hvor gamle disse er er selvsagt avhengig av hvor mange unger de har på akkurat det tidspunktet. Her kan man også få ta så mange bilder man vil, og man kan ta bilder flere sammen.
På slutten av dagen skal tigerene flyttes tilbake til Tiger Island, og da har man også mulighet til å få gå med en av de siste tigerene. Helt til slutt får man også ta bilder sammen med abbeden og en av tigerene. Etter dette fôres de andre andre dyrene, og så stenges tempelet for ettermiddagen.
Jeg opplevde noen ganger at folk ble skuffet fordi det ikke var mer interaksjon mellom munkene og tigerene, og at det var så mye turister. Vel, at man har hørt om dette betyr at mange andre også har det. Og det med tigere og munker kommer fra det aller eldste av Animal Planets programmer. Dette er fra tidlig på 2000-tallet, og det burde strengt tatt ikke komme som noe sjokk at ting har endret seg veldig med økningen i turisme, og ikke minst når antallet tigere har økt dramatisk. Noen mente faktisk at tempelet drev falsk reklame, men det man bør huske på er at tempelet ikke reklamerer selv. Hva turguider, tv-programmer og nettsider gjør kan ikke tigertempelet påvirke.
Når bør man være der?
Mange av turene fra Kanchanaburi går fra byen ca klokken to, og det er bare tull! Velger man en av disse turene kommer man litt før tre, og kvart over tre er det meste slutt. Man betaler like mye i inngangspenger, og får nesten ingenting for det man har betalt.
Det aller beste er å være ved porten rundt tolv-halv ett. Da får man med seg absolutt alt, og man får mest mulig for pengene.
Hva går pengene til, og ønsker jeg å støtte tempelet?
Det har jo vært mye negativt snakk rundt tempelet, og dette har jeg også skrevet et innlegg om. Mye av det som blir dratt frem er borte nå, og forholdene har blitt bedre. Allikevel er det mye rom for forbedring, og mange vil nok se ting de ikke ønsker å støtte med penger. På tross av dette vil jeg si at det er bedre å støtte enn å ikke gjøre det. Dersom turismen forsvinner fra tempelet kommer ingenting til å endres, og forholdene vil bli verre heller enn bedre. Pengene betaler ikke kun for det man kan se av bygningsarbeide, lønn osv, men også alt av medisiner, mat til alt av dyr på tempelområdet og alt annet man kan klare å tenke seg av utgifter et så stort sted må ha.
Dessverre tar ting lang tid, men dette er ikke noe eget for tigertempelet. Ting tar ofte lang tid i Thailand, og tempelet er typisk thailandsk i den forstand. Heldigvis skjer det ting, og jo mer vestlig innflytelse tempelet får, jo mer vil de også bli nødt til å endre på.
Såå.. For min del ville jeg absolutt reist tilbake som turist, og jeg kan garantere en helt spesiell opplevelse. At det blir en udelt positiv opplevelse kan jeg selvsagt ikke garantere (mest sannsylig blir det ikke det), men det er uten tvil noe helt spesielt. Og det er absolutt verdt de 100 kronene man betaler i inngangspenger!
Noen refleksjoner etter endt opphold.
Nå er det faktisk hele tre uker siden jeg var tilbake på norsk jord, og det føles som en hel liten evighet.
Når jeg ser på bildene fra turen min har jeg litt vanskelig for å tro at jeg faktisk har opplevd alt sammen, at det er meg som er på de bildene.
Jeg hadde absolutt ikke lyst til å reise da lørdag 31. juli kom, og hadde jeg hatt mulighet til å bli uten å måtte betale uhorvelige summer for utgått visa, så kan det nok hende jeg hadde vurdert det alvorlig. Å si farvel til 75 fantastiske tigere, som jeg fikk bli kjent med i løpet av en liten måned, var ikke enkelt i det hele tatt. Det hjelper heller ikke at reiser i dag tar så utrolig kort tid. Fra jeg boardet flyet i Bankok til jeg satt i bilen på Gardermoen tok det bare rundt 15 timer. Det er kort å skulle omstille seg på, spesielt når opplevelsene jeg har hatt har vært så utrolig utenom det vanlige.
Uansett er jeg veldig glad for at jeg dro, og jeg har fryktelig lyst til å reise tilbake igjen. Forhåpentligvis vil det la seg gjøre, selv om det skjønne gutta mine selvsagt vil være alt for store til at jeg kan leke med dem da. Heldigvis skal Tanya tilbake i september, og jeg håper jeg får massevis av oppdateringer både i tekst og bilder!
Det er litt trist å vite at livet går videre der borte helt uten meg også, selv om jeg håper det er noen nye, snille frivillige som passer på pusekattene mine. Det er også litt trist å tenke på at det er lite som endrer seg. Way Ha har fortsatt cysten på foten, Sangtowan blir sikkert avlet på til hun gir opp og de kommer til å få mange flere unger enn de egentlig har plass til. Det positive er jo om Tiger Island-prosjektet endelig kan bli ferdig. De jobbet en god del med dette i de siste ukene vi var på tempelet, og det virket som det faktisk var seriøst at de skulle prøve å ferdigstille det denne gangen. 2010 er tigerens år, og abbeden var veldig innstilt på at det derfor måtte bli ferdig i år. Det er vel bare å krysse fingrene!
Tiden der borte var uansett noe jeg aldri kommer til å glemme, og jeg håper veldig på å få reise tilbake.
Nå holder jeg på å sortere bildene mine, så det kan hende det blir et par bildeblogger før jeg gir meg helt med tigertempelet.
Når jeg ser på bildene fra turen min har jeg litt vanskelig for å tro at jeg faktisk har opplevd alt sammen, at det er meg som er på de bildene.
Jeg hadde absolutt ikke lyst til å reise da lørdag 31. juli kom, og hadde jeg hatt mulighet til å bli uten å måtte betale uhorvelige summer for utgått visa, så kan det nok hende jeg hadde vurdert det alvorlig. Å si farvel til 75 fantastiske tigere, som jeg fikk bli kjent med i løpet av en liten måned, var ikke enkelt i det hele tatt. Det hjelper heller ikke at reiser i dag tar så utrolig kort tid. Fra jeg boardet flyet i Bankok til jeg satt i bilen på Gardermoen tok det bare rundt 15 timer. Det er kort å skulle omstille seg på, spesielt når opplevelsene jeg har hatt har vært så utrolig utenom det vanlige.
Uansett er jeg veldig glad for at jeg dro, og jeg har fryktelig lyst til å reise tilbake igjen. Forhåpentligvis vil det la seg gjøre, selv om det skjønne gutta mine selvsagt vil være alt for store til at jeg kan leke med dem da. Heldigvis skal Tanya tilbake i september, og jeg håper jeg får massevis av oppdateringer både i tekst og bilder!
Det er litt trist å vite at livet går videre der borte helt uten meg også, selv om jeg håper det er noen nye, snille frivillige som passer på pusekattene mine. Det er også litt trist å tenke på at det er lite som endrer seg. Way Ha har fortsatt cysten på foten, Sangtowan blir sikkert avlet på til hun gir opp og de kommer til å få mange flere unger enn de egentlig har plass til. Det positive er jo om Tiger Island-prosjektet endelig kan bli ferdig. De jobbet en god del med dette i de siste ukene vi var på tempelet, og det virket som det faktisk var seriøst at de skulle prøve å ferdigstille det denne gangen. 2010 er tigerens år, og abbeden var veldig innstilt på at det derfor måtte bli ferdig i år. Det er vel bare å krysse fingrene!
Tiden der borte var uansett noe jeg aldri kommer til å glemme, og jeg håper veldig på å få reise tilbake.
Nå holder jeg på å sortere bildene mine, så det kan hende det blir et par bildeblogger før jeg gir meg helt med tigertempelet.
torsdag 29. juli 2010
Nest siste dagen i morgen!
Og herregud så fort tiden har gått! Samtidig som det føles som om jeg har vært her en evighet..
I dag har vi virkelig fått føle at regntiden har begynt. Jeg var i waterfall i dag, og det regnet uten stopp i over en time. Første gangen på fem uker at jeg faktisk har vært kald! Dessverre betyr regn veldig aktive tigere, og det var ikke en veldig bra dag for turistene i dag. Når det regner så mye som det gjorde i dag er det rett og slett ikke trygt å oppholde seg i nærheten av de store kattene, og det betyr mye venting og færre bilder på de besøkende. Nå er jo en gang sikkerhet viktigere enn bildene, men det virker som om noen turister har en tendens til å glemme at det er store, farlige dyr vi har med å gjøre. Kanskje like greit at de ikke får bestemme selv. ;)
I dag var jeg faktisk ganske forutseende under frokosten, og pakket med meg en pose ris og en pakke med sterke fiskekaker os søt chillisaus. Deilig å ha middag for en gangs skyld, og nå har jeg tilogmed en kartong soyamelk som venter på meg før sengetid. Deilig! :)
I morgen er det tid for å begynne å pakke sammen litt, og for å bestemme hva som skal få bli igjen og hva jeg skal ta med. Ser for meg at både luftmadrass og myggnett skal få bli igjen, grunnet både vekt og plassopptak. Kan nok hende jeg legger igjen noe klær også, ettersom de begynner å blir rimelig møkkete og tynnslitte. Tror det skal være en del plass igjen i kofferten etter å ha lagt igjen litt ting, så det betyr at jeg kan shoppe litt på kveldsmarkedet på lørdag kveld. Hvis det er tid igjen etter avslutningsmiddagen vår da så klart. Hvis ikke får jeg satse på at jeg klarer å svi av litt penger i Kanchan på formiddagen søndag. Klokken 16 på søndag setter jeg kursen mot flyplassen, og klokken 23.55 bør jeg være på vei til Sveits og så til Norge. Og litt etter klokken 9 på mandag morgen så bør føttene treffe norsk jord. Jammen ikke lenge til det nå!
Nå skal jeg fokusere på å nyte de siste to dagene her, og tilbringe så mye tid som mulig med de fine tigerene mine. Håper det ikke blir alt for lenge til jeg kan komme tilbake på besøk!!
I dag har vi virkelig fått føle at regntiden har begynt. Jeg var i waterfall i dag, og det regnet uten stopp i over en time. Første gangen på fem uker at jeg faktisk har vært kald! Dessverre betyr regn veldig aktive tigere, og det var ikke en veldig bra dag for turistene i dag. Når det regner så mye som det gjorde i dag er det rett og slett ikke trygt å oppholde seg i nærheten av de store kattene, og det betyr mye venting og færre bilder på de besøkende. Nå er jo en gang sikkerhet viktigere enn bildene, men det virker som om noen turister har en tendens til å glemme at det er store, farlige dyr vi har med å gjøre. Kanskje like greit at de ikke får bestemme selv. ;)
I dag var jeg faktisk ganske forutseende under frokosten, og pakket med meg en pose ris og en pakke med sterke fiskekaker os søt chillisaus. Deilig å ha middag for en gangs skyld, og nå har jeg tilogmed en kartong soyamelk som venter på meg før sengetid. Deilig! :)
I morgen er det tid for å begynne å pakke sammen litt, og for å bestemme hva som skal få bli igjen og hva jeg skal ta med. Ser for meg at både luftmadrass og myggnett skal få bli igjen, grunnet både vekt og plassopptak. Kan nok hende jeg legger igjen noe klær også, ettersom de begynner å blir rimelig møkkete og tynnslitte. Tror det skal være en del plass igjen i kofferten etter å ha lagt igjen litt ting, så det betyr at jeg kan shoppe litt på kveldsmarkedet på lørdag kveld. Hvis det er tid igjen etter avslutningsmiddagen vår da så klart. Hvis ikke får jeg satse på at jeg klarer å svi av litt penger i Kanchan på formiddagen søndag. Klokken 16 på søndag setter jeg kursen mot flyplassen, og klokken 23.55 bør jeg være på vei til Sveits og så til Norge. Og litt etter klokken 9 på mandag morgen så bør føttene treffe norsk jord. Jammen ikke lenge til det nå!
Nå skal jeg fokusere på å nyte de siste to dagene her, og tilbringe så mye tid som mulig med de fine tigerene mine. Håper det ikke blir alt for lenge til jeg kan komme tilbake på besøk!!
onsdag 28. juli 2010
Verden er så liten så liten!
I dag traff jeg nemlig på en kjempehyggelig familie fra Trondheim. Siden Norge ikke er så stort så er jo ikke det nødvendigvis noe å legge seg opp i sånn i utgangspunktet, men så viser det seg også at familien holder på med hest - og at jeg har sett datterens navn på startlistene rundt omkring. Og det er jo litt gøy! Og sjansen er realtivt stor for at jeg treffer på dem igjen senere.
Nå pleier jeg ikke vanligvis å henge meg på alt av norske turister, men disse var litt ekstra hyggelige og litt ekstra interesserte, så da er det jo hyggelig å bli litt bedre kjent og kanskje bruke noen ekstra minutter av dagen på dem. :)
Nå har det ikke skjedd så voldsomt mye den siste uken, og har derfor ikke vært så aktiv på bloggfronten heller. I tillegg "hjelper" det jo også at alt jeg spiser er frokost. Blir en smule trøtt og sliten på kvelden etter mange timer i godt over 35 grader, og litt for lite mat. Velvel, bare noen dager igjen nå.
Det som har skjedd er at våre unger har byttet plass med de små. Dvs. at de små nå er i cub feeding programmet, og at våre har et alt for lite bur uten noen former for leker eller annet de kan holde på med. Stakkars små, håper de neste frivillige tar litt vare på dem!
Ellers har Nit Noy og gjengen i waterfall blitt byttet ut med fire fra the crazy eight, dvs. de som er rundt fire måneder gamle. Også litt trist, for de små er nokså redde for alle menneskene og alt som skjer rundt dem, og mange av de ansatte gjør ting bare verre ved å plukke på dem og plage dem hele tiden. Hadde de fått være i fred og bare vende seg til det i sitt eget tempo ville det gått så mye bedre!
Og så da..? Hmm.. Vi har fått enda et bra kallenavn på en av de ansatte. Vi har allerede noen, men hun her slår alle! Vi (eller kanskje det bare er jeg?) kaller henne Evil Heartless Bitch, og jeg tror hennes misjon i livet er å gjøre alle andres liv så forferdelig som mulig. Hun løfter de små ungene opp etter skuldrene (kan du si "skulderen ut av ledd"???), slår alt som rører seg, drar dem etter seg i båndet og er generelt ganske så utrivelig mot både folk og dyr. Jeg håper hun er buddhist, for da forteller troen hennes at hun havner riiimelig så langt ned på rangstigen i sitt neste liv!!
Må vel ha med noen bilder denne gangen også..
Leke med Diamond.
Gå med Payak.
Kooose før frokost!
Meg = klatrestativ!
tirsdag 20. juli 2010
Kastet av elefant på fridagen...
Da var min tredje fridag over!
Dro inn til Kanchan etter jobb på søndag, og dro så og si rett på kveldsmarkedet. Fant fort en lader til 20 kr (som de tilogmed viste meg på min egen tlf at funket), enda en gave til Anders og et par sko som matcher den ene lommeboken/vesken jeg kjøpte. Yay!! I tillegg handlet jeg et belte (siden buksene faller av meg) og en liten håndfull mer øredobber i morsomme varianter.
I tillegg bestilte jeg meg tur til dagen etter, slik at jeg skulle få med meg alle severdighetene på en dag.
Mandagen startet med frokost på Jolly Frog, før jeg ble hentet av minibussen klokken 8. Første stopp var Erawan Waterfalls, som er et 7-trinns system av fosser. Akkurat nå er det kun vann i de første seks, og i de to nederste var vannet nokså gjørmete pga. mye regn de siste dagene. Jeg hadde heldigvis gode sko, og løp nærmest oppover fjellsiden for å kommer først inn i jungelen og få litt alenetid uten masse turister rundt. Og det funket det. Jeg klatret helt opp til nivå seks og litt forbi før jeg snudde, og jeg møtte ikke folk før jeg var tilbake på nivå fem. På nivå fire tok jeg meg en dukkert i herlig friskt vann, som var mye klarere enn lengre ned. Det er masse små fisk i vannet som liker å snavle på menneskeføtter, men det var ikke værre enn at det var en smule ubehagelig.
Badedammen min under.
Nede igjen hadde vi ca 45 minutter med lunch - deilig Thaimat og fersk frukt, før vi satte kursen mot elefantridning og bambusrafting. Vel fremme fant vi ut at vi heller ville bade med elefantene enn å rafte (dvs. sitte/stå på små bambusflåter). Vi fikk først en halvtimes ridetur på elefantene før vi skiftet til badetøy og fikk svømme med elefantene også. Elefantgutta har mange morsomme triks i ermet, blant annet fikk de elefantene til å velte sidelengs så vil skulle havne i vannet. Den ene elefanten kunne goså riste på hodet på komando, og når man sitter rett foran skuldrene blir det rene elefantrodeoen! Kjempemorsomt, og da har jeg prøvd å bli kastet av en elefant også. ;)
Videre dro vi til stoppestedet for The Death Railway, hvor vi fikk se deler av den kjente jernbanelinjen før vi gikk på toget. Siste stopp på turen var broen over Kwai, og etter den føler jeg at jeg har gjort det aller meste av det jeg hadde lyst til her i området. Bra utnyttelse av dagen med andre ord!
fredag 16. juli 2010
Noen av de negative aspektene ved tigertempelet..
For selvsagt er det noen (en del) av dem også..
Det går mange rykter om dette stedet. Noen er sanne, noen har en viss rot i virkeligheten og andre er rent oppspinn.
Det vanligste spørsmålet vi får fra turister er "er tigerene dopet?". Dette spørsmålet kommer nesten utelukkende fra folk som ikke har noen særlig kjennskap til dyr. Det er både vanskelig og farlig å bedøve store dyr, og dersom dette skulle vært gjort på en måte som var trygg for turistene, så måtte tigerene vært helt ute og borte. Det trenger man ikke mange minuttene for å se at de ikke er. Selv på de varmeste dagene i canyonen reiser de seg opp, bytter stillig og virrer litt rundt. I tillegg har man det faktum at kattene våkner opp innen noen få minutter når det regner. Dop fungerer ikke på den måten. Så det er et rykte uten rot i sannheten.
Så over til annet man "hører"; tigerene bor i små bur, tigerene får ikke være ute utenom den kontakten de har med turistene, tigerene blir slått som en del av treningen.
Bor tigerene i små bur? Ja, det gjør de. I naturen ville hver tiger hatt et enormt revir, og massevis av plass til å boltre seg på. Akkurat det er uansett ikke mulig å etterligne i fangenskap, men å holde dem i små bur er kanskje av de dårligste alternativene man har også. Med 75 tigere på ett lite område er det klart at hver tiger ikke får mye plass for seg selv. Jeg tror at dette stedet har utviklet seg som så mange andre idealistiske "bedrifter" - det har vokst for mye for fort, og penger har blitt en alt for stor del av driften. Ja, det er dyrt å opprettholde driften her, men man burde heller ha begrenset antall tigere ved å gjøre det vanskeligere for dem å formere seg. Når det er sagt virker mange av tigerene til å ha det "helt greit" med de små burene sine. Og når jeg sier små så har de større plass per dyr enn hva f.eks. hester på boks eller mange husdyr i bur har. Ideelt for tigerene? Neppe! I det minste er det stort sett rent og de har muligheten til å kommunisere med andre tigere ettersom burene ligger inntil hverandre. Nå har abbeden sagt at Tiger Island skal ferdigstilles innen slutten av året, hvilket betyr at tigerene får komme ut i små "habitater" tilknyttet burene. Fortsatt ikke i nærheten av perfekt, men en enorm forbedring fra å kun få være i bur.
Får ikke tigerene være ute utenom den kontakten de har med turistene? Nei, det får de ikke. Noen tigere er med på frokosten, noen på andre deler av morgenprogrammet og noen på ettermiddagsprogrammene. De tigerene som ikke er med på noe av dette er aldri ute. De er kun i burene sine. Noen er inne fordi de rett og slett er livsfarlige, andre kun fordi det ikke er "plass" til dem mer. Dette er en annen grunn til at Tiger Island kommer til å utgjøre en stor forbedring - selv tigerene som aldri kommer ut sammen med mennesker får da komme ut og strekke på seg. Akkurat nå er det trist å se alle de store, vakre dyrene som aldri får komme ut, men jeg håper virkelig at Tiger Island BLIR ferdig i løpet av året, slik at de får det bedre.
Blir tigerene slått som en del av treningen? Vel... Det er ikke slik at "for å få tigeren til å gjøre slik eller sånn så gir du den en saftig karamell". Tigerene er heller ikke hva jeg vil kalle trent, de er kun vant til å forholde seg til mennesker. Tigere er store dyr, og de har noen ganske voldsomme signaler når de "snakker" til hverandre. Dette blir til en viss grad imitert av de ansatte, og det er ikke alltid på en slem måte. Dessverre er det ikke alle som stopper der, men drar det for langt og går over streken til hva jeg vil kalle unødvendig og i visse tilfeller mishandling. Noen ganger er det erting som utsetter tigerene for unødvendig stress (som f.eks. moren med de nyfødte ungene), mens det andre ganger kan være regelrett vold mot tigere som enten ikke gjør som de ansatte vil, eller som får så miksede signaler at de ikke vet hva de ansatte er ute etter. Det er alltid trist å se - uansett dyr, uansett situasjon! Dessverre er dette noe man finner nesten over alt hvor mennesker jobber med dyr. Det finnes en vise type mennesker som tiltrekkes av det å ha makt over andre levende vesener, og jeg vil tro at det å kunne utøve makt over et dyr som en tiger vil ha en ekstra sterk tiltrekningskraft. I tillegg opplever man jo at måten man håndterer og behandler dyr på i Thailand er en helt annen en det man vil se på som vanlig og hensynsfullt i Norge og de fleste andre vestlige land. Dette endrer man ikke i en håndvending - det tar tid! Heldigvis er det også ansatte her som faktisk bryr seg, som faktisk er glad i disse dyrene for det de er - store, ville dyr med egne meninger og behov for omsorg.
Hva annet? Neida, det stopper ikke der. Selv om tempelet har en egen veterinær som deltidsansatt så betyr ikke det at alle dyrene får den helsehjelpen de trenger. Det utføres årlige kontroller av tigerene, i tillegg til diverse inngrep dersom noe uforutsett skulle skje. Dessverre er det også noen tilfeller som rett og slett overses, eller ikke blir tatt alvorlig. Way Ha har for eksempel en stor cyste på et ben. Denne har allerede vokst mye siden vi kom, men siden veterinæren er overbevist om at dette kommer fori Way Ha lever på betong (som alle de andre), så behandler han den ikke. Cysten har blitt tappet tidligere, og han fikk da antibiotika inntil tigergutta ikke gadd å gi ham det mer.... Athena, den engelske jenta som jobber her, tilbød seg å gi ham hele kuren, men tigergutta ville ikke si i fra seg den jobben selv om de lot være å gjøre den. Det finnes også en medisin Way Ha kunne fått for at cysten ikke skulle kommet tilbake, men siden veterinæren har sin betongteori så blir ikke denne gitt. I stedet har han fått en slags platting i tre han kan ligge på. Det virker helt tydelig ikke, men allikevel skjer ingenting.
Det er også visse hunner, og da spesielt Sang To Wan (aner ikke om jeg skriver dette riktig), som er rene avlsmaskinene. Det hevdes at ungene får bli sammen med moren til de er en måned gammel dersom hun tar vare på dem, men dette er ikke alltid tilfelle. Sang To Wan ble fratatt sitt siste kull da de var bare to uker gamle, og hun har nesten ikke spist siden det. Hun begynner endelig å gå opp i vekt nå, etter Athenas kjempeinnsats med å håndfôre henne kylling de siste par månedene. Det blir nok heller ikke hennes siste kull, med mindre hun gir helt opp og dør.... De fleste vil nok også synes at å ta ungene fra moren etter kun en måned er alt for lite. Og jeg er helt enig!! Selv kattunger SKAL jo være med moren sin i minst 12 uker, og tigerunger i naturen vil være sammen med moren sin veldig mye lengre enn det også. Dessverre er tempelet avhengig av at tigerene er sosialisert med mennesker for at opplegget her skal fungere, og det har vist seg at man er nødt til å begynne så tidlig som en måned for at dette skal fungere. Trist, men der har de i det minste en grunn de kan bruke som forklaring. Å ta fra en god mor sine to uker gamle unger kan ikke hverken forsvares eller forklares.
Så hvorfor bli her? Selv om det er mange negative sider ved tigertempelet, så er det også mange positive. De aller fleste av tigerene virker relativt tilfreds med sin tilværelse, og de fleste er også glade for å se mennesker - så lenge de kjenner oss igjen som mennesker som er snille og ikke det motsatte. I tillegg tenker jeg at det faktum at ett ekstra menneske her bryr seg om dyrene kun kan være en bra ting. Selv om jeg ikke får gjort mye eller utrettet noe særlig, så kan jeg gjøre livet litt lysere for noen av dyrene i den tiden jeg er her.
Og når jeg bare får lest igjennom dette innlegget senere, så kommer jeg nok til å komme på enda flere negative sider. Men jeg syns det er greit å nyansere bildet litt, på en så objektiv måte som mulig.
Det går mange rykter om dette stedet. Noen er sanne, noen har en viss rot i virkeligheten og andre er rent oppspinn.
Det vanligste spørsmålet vi får fra turister er "er tigerene dopet?". Dette spørsmålet kommer nesten utelukkende fra folk som ikke har noen særlig kjennskap til dyr. Det er både vanskelig og farlig å bedøve store dyr, og dersom dette skulle vært gjort på en måte som var trygg for turistene, så måtte tigerene vært helt ute og borte. Det trenger man ikke mange minuttene for å se at de ikke er. Selv på de varmeste dagene i canyonen reiser de seg opp, bytter stillig og virrer litt rundt. I tillegg har man det faktum at kattene våkner opp innen noen få minutter når det regner. Dop fungerer ikke på den måten. Så det er et rykte uten rot i sannheten.
Så over til annet man "hører"; tigerene bor i små bur, tigerene får ikke være ute utenom den kontakten de har med turistene, tigerene blir slått som en del av treningen.
Bor tigerene i små bur? Ja, det gjør de. I naturen ville hver tiger hatt et enormt revir, og massevis av plass til å boltre seg på. Akkurat det er uansett ikke mulig å etterligne i fangenskap, men å holde dem i små bur er kanskje av de dårligste alternativene man har også. Med 75 tigere på ett lite område er det klart at hver tiger ikke får mye plass for seg selv. Jeg tror at dette stedet har utviklet seg som så mange andre idealistiske "bedrifter" - det har vokst for mye for fort, og penger har blitt en alt for stor del av driften. Ja, det er dyrt å opprettholde driften her, men man burde heller ha begrenset antall tigere ved å gjøre det vanskeligere for dem å formere seg. Når det er sagt virker mange av tigerene til å ha det "helt greit" med de små burene sine. Og når jeg sier små så har de større plass per dyr enn hva f.eks. hester på boks eller mange husdyr i bur har. Ideelt for tigerene? Neppe! I det minste er det stort sett rent og de har muligheten til å kommunisere med andre tigere ettersom burene ligger inntil hverandre. Nå har abbeden sagt at Tiger Island skal ferdigstilles innen slutten av året, hvilket betyr at tigerene får komme ut i små "habitater" tilknyttet burene. Fortsatt ikke i nærheten av perfekt, men en enorm forbedring fra å kun få være i bur.
Får ikke tigerene være ute utenom den kontakten de har med turistene? Nei, det får de ikke. Noen tigere er med på frokosten, noen på andre deler av morgenprogrammet og noen på ettermiddagsprogrammene. De tigerene som ikke er med på noe av dette er aldri ute. De er kun i burene sine. Noen er inne fordi de rett og slett er livsfarlige, andre kun fordi det ikke er "plass" til dem mer. Dette er en annen grunn til at Tiger Island kommer til å utgjøre en stor forbedring - selv tigerene som aldri kommer ut sammen med mennesker får da komme ut og strekke på seg. Akkurat nå er det trist å se alle de store, vakre dyrene som aldri får komme ut, men jeg håper virkelig at Tiger Island BLIR ferdig i løpet av året, slik at de får det bedre.
Blir tigerene slått som en del av treningen? Vel... Det er ikke slik at "for å få tigeren til å gjøre slik eller sånn så gir du den en saftig karamell". Tigerene er heller ikke hva jeg vil kalle trent, de er kun vant til å forholde seg til mennesker. Tigere er store dyr, og de har noen ganske voldsomme signaler når de "snakker" til hverandre. Dette blir til en viss grad imitert av de ansatte, og det er ikke alltid på en slem måte. Dessverre er det ikke alle som stopper der, men drar det for langt og går over streken til hva jeg vil kalle unødvendig og i visse tilfeller mishandling. Noen ganger er det erting som utsetter tigerene for unødvendig stress (som f.eks. moren med de nyfødte ungene), mens det andre ganger kan være regelrett vold mot tigere som enten ikke gjør som de ansatte vil, eller som får så miksede signaler at de ikke vet hva de ansatte er ute etter. Det er alltid trist å se - uansett dyr, uansett situasjon! Dessverre er dette noe man finner nesten over alt hvor mennesker jobber med dyr. Det finnes en vise type mennesker som tiltrekkes av det å ha makt over andre levende vesener, og jeg vil tro at det å kunne utøve makt over et dyr som en tiger vil ha en ekstra sterk tiltrekningskraft. I tillegg opplever man jo at måten man håndterer og behandler dyr på i Thailand er en helt annen en det man vil se på som vanlig og hensynsfullt i Norge og de fleste andre vestlige land. Dette endrer man ikke i en håndvending - det tar tid! Heldigvis er det også ansatte her som faktisk bryr seg, som faktisk er glad i disse dyrene for det de er - store, ville dyr med egne meninger og behov for omsorg.
Hva annet? Neida, det stopper ikke der. Selv om tempelet har en egen veterinær som deltidsansatt så betyr ikke det at alle dyrene får den helsehjelpen de trenger. Det utføres årlige kontroller av tigerene, i tillegg til diverse inngrep dersom noe uforutsett skulle skje. Dessverre er det også noen tilfeller som rett og slett overses, eller ikke blir tatt alvorlig. Way Ha har for eksempel en stor cyste på et ben. Denne har allerede vokst mye siden vi kom, men siden veterinæren er overbevist om at dette kommer fori Way Ha lever på betong (som alle de andre), så behandler han den ikke. Cysten har blitt tappet tidligere, og han fikk da antibiotika inntil tigergutta ikke gadd å gi ham det mer.... Athena, den engelske jenta som jobber her, tilbød seg å gi ham hele kuren, men tigergutta ville ikke si i fra seg den jobben selv om de lot være å gjøre den. Det finnes også en medisin Way Ha kunne fått for at cysten ikke skulle kommet tilbake, men siden veterinæren har sin betongteori så blir ikke denne gitt. I stedet har han fått en slags platting i tre han kan ligge på. Det virker helt tydelig ikke, men allikevel skjer ingenting.
Det er også visse hunner, og da spesielt Sang To Wan (aner ikke om jeg skriver dette riktig), som er rene avlsmaskinene. Det hevdes at ungene får bli sammen med moren til de er en måned gammel dersom hun tar vare på dem, men dette er ikke alltid tilfelle. Sang To Wan ble fratatt sitt siste kull da de var bare to uker gamle, og hun har nesten ikke spist siden det. Hun begynner endelig å gå opp i vekt nå, etter Athenas kjempeinnsats med å håndfôre henne kylling de siste par månedene. Det blir nok heller ikke hennes siste kull, med mindre hun gir helt opp og dør.... De fleste vil nok også synes at å ta ungene fra moren etter kun en måned er alt for lite. Og jeg er helt enig!! Selv kattunger SKAL jo være med moren sin i minst 12 uker, og tigerunger i naturen vil være sammen med moren sin veldig mye lengre enn det også. Dessverre er tempelet avhengig av at tigerene er sosialisert med mennesker for at opplegget her skal fungere, og det har vist seg at man er nødt til å begynne så tidlig som en måned for at dette skal fungere. Trist, men der har de i det minste en grunn de kan bruke som forklaring. Å ta fra en god mor sine to uker gamle unger kan ikke hverken forsvares eller forklares.
Så hvorfor bli her? Selv om det er mange negative sider ved tigertempelet, så er det også mange positive. De aller fleste av tigerene virker relativt tilfreds med sin tilværelse, og de fleste er også glade for å se mennesker - så lenge de kjenner oss igjen som mennesker som er snille og ikke det motsatte. I tillegg tenker jeg at det faktum at ett ekstra menneske her bryr seg om dyrene kun kan være en bra ting. Selv om jeg ikke får gjort mye eller utrettet noe særlig, så kan jeg gjøre livet litt lysere for noen av dyrene i den tiden jeg er her.
Og når jeg bare får lest igjennom dette innlegget senere, så kommer jeg nok til å komme på enda flere negative sider. Men jeg syns det er greit å nyansere bildet litt, på en så objektiv måte som mulig.
onsdag 14. juli 2010
Kongekobra på besøk i dag!
Såååå... Begivenhetene lar ikke vente på seg!
Dagen i dag var stort sett som den pleier, bortsett fra det faktum at vi hadde besøk av en diger kongekonbra i jentehuset i dag! Kun Jang var inne akkurat da, og den kom krypende inn på hennes rom/kontor. Hun friket en smule, men fikk ropt på hjelp og en av tigergutta kom og tok slangen. Dessverre var den ikke helt happy og prøvde å angripe tigergutten også, og han endte med å måtte ta livet av det. Det betyr jo også at den ikke kommer tilbake, hvilket jeg er en smule glad for.. Håper den ikke har for mange kompiser heller!
Ellers har dagen vært som vanlig. Har snakket en god del med Way Ha i dag, som er den store gutten med en svulst/cyste eller lignende på benet. Han er sååå godt, og kjempeglad for å få selskap.
Nit Noy (Hun Fa) begynner å kjenne meg igjen når jeg går forbi buret hans, og lager kjempekoselige lyder når han ser meg. Beste beste tigerbebbisen! (bortsett fra Lucky da kanskje. ;))
Dagen i dag var stort sett som den pleier, bortsett fra det faktum at vi hadde besøk av en diger kongekonbra i jentehuset i dag! Kun Jang var inne akkurat da, og den kom krypende inn på hennes rom/kontor. Hun friket en smule, men fikk ropt på hjelp og en av tigergutta kom og tok slangen. Dessverre var den ikke helt happy og prøvde å angripe tigergutten også, og han endte med å måtte ta livet av det. Det betyr jo også at den ikke kommer tilbake, hvilket jeg er en smule glad for.. Håper den ikke har for mange kompiser heller!
Ellers har dagen vært som vanlig. Har snakket en god del med Way Ha i dag, som er den store gutten med en svulst/cyste eller lignende på benet. Han er sååå godt, og kjempeglad for å få selskap.
Nit Noy (Hun Fa) begynner å kjenne meg igjen når jeg går forbi buret hans, og lager kjempekoselige lyder når han ser meg. Beste beste tigerbebbisen! (bortsett fra Lucky da kanskje. ;))
mandag 12. juli 2010
Bitt i puppen, nyfødte tigerunger og bading i Kwai!
Litt av en innholdsrik dag..
Dagen startet som normalt, med å fikse mat til gjengen, og å få dem med til frokosten. Både Happy og Lucky var treeege i dag, og ville heller sove enn gå. Vi kom da frem til slutt, og før de store tigerene tilogmed. Dessverre var ingen forandring skjedd før vi skulle tilbake, og det gikk like tregt. Siden de ikke ville gå begynte vi å bære dem korte strekninger for så å be dem gå litt igjen. Veeel, tigerunger liker ikke alltid å bli båret, og Lucky skriker som en stukken gris når han vil ned. Vanligvis hjelper det å snu ham mot meg, men i dag gjorde det bare saken værre. Han satte tennene i puppen min, og fikk laget et greit lite sår og et massivt merke rundt. :p Velvel, man må vel forvente såpass...
Etter lunch, rett før vi skulle gå ned i canyon'en fikk vi vite at det var blitt født et kull med tigerunger i morres!!! Dessverre fikk vi ikke tid til å se dem før canyon'en, men jeg og Tanya løp opp så fort vi kunne etter at canyon'en var tømt for turister. For noen nurk!! Under 24 timer gamle, og vi var noen av de første på hele tempelet som fikk se dem! Fire små jenter ble det, og så langt ser det ut til at mammaen passer godt på dem. Gleder meg til å se dem igjen i morgen! Jeg har egentlig fri i morgen, men kommer til å dra opp igjen tidligere enn planlagt for å få sett minitigerene litt mer.
Etter at vi omsider fikk revet oss vekk fra tigerungene var det tid for utflukt! Jang pakket bilen full med frivillige og ansatte, og vi dro til Kwai for å bade. Strømmen er rimelig sterk, så badingen bestod av å følge strømmen en stund ned elven, for så å svømme inn til land og starte på nytt. Kjempedeilig å få bade, og veldig hyggelig å henge med alle sammen utenfor arbeidstid! I tillegg hadde vi en slags picknic bak på pickupen til Jang, så vi fikk litt ekstra næring etter treningsøkten.
Nå sitter jeg og venter på pizzaen min på gjestehuset Jolly Frog, hvor jeg betaler 70 bath for natten. Ca 12 kroner eller der omkring? Fornøøøyd! :D
Får mindre og mindre lyst til å dra herifra, så jeg lurer på om ikke jeg bare må importere Anders i stedet. ;)
Canyonbildene til slutt er fra i dag.
Dagen startet som normalt, med å fikse mat til gjengen, og å få dem med til frokosten. Både Happy og Lucky var treeege i dag, og ville heller sove enn gå. Vi kom da frem til slutt, og før de store tigerene tilogmed. Dessverre var ingen forandring skjedd før vi skulle tilbake, og det gikk like tregt. Siden de ikke ville gå begynte vi å bære dem korte strekninger for så å be dem gå litt igjen. Veeel, tigerunger liker ikke alltid å bli båret, og Lucky skriker som en stukken gris når han vil ned. Vanligvis hjelper det å snu ham mot meg, men i dag gjorde det bare saken værre. Han satte tennene i puppen min, og fikk laget et greit lite sår og et massivt merke rundt. :p Velvel, man må vel forvente såpass...
Etter lunch, rett før vi skulle gå ned i canyon'en fikk vi vite at det var blitt født et kull med tigerunger i morres!!! Dessverre fikk vi ikke tid til å se dem før canyon'en, men jeg og Tanya løp opp så fort vi kunne etter at canyon'en var tømt for turister. For noen nurk!! Under 24 timer gamle, og vi var noen av de første på hele tempelet som fikk se dem! Fire små jenter ble det, og så langt ser det ut til at mammaen passer godt på dem. Gleder meg til å se dem igjen i morgen! Jeg har egentlig fri i morgen, men kommer til å dra opp igjen tidligere enn planlagt for å få sett minitigerene litt mer.
Etter at vi omsider fikk revet oss vekk fra tigerungene var det tid for utflukt! Jang pakket bilen full med frivillige og ansatte, og vi dro til Kwai for å bade. Strømmen er rimelig sterk, så badingen bestod av å følge strømmen en stund ned elven, for så å svømme inn til land og starte på nytt. Kjempedeilig å få bade, og veldig hyggelig å henge med alle sammen utenfor arbeidstid! I tillegg hadde vi en slags picknic bak på pickupen til Jang, så vi fikk litt ekstra næring etter treningsøkten.
Nå sitter jeg og venter på pizzaen min på gjestehuset Jolly Frog, hvor jeg betaler 70 bath for natten. Ca 12 kroner eller der omkring? Fornøøøyd! :D
Får mindre og mindre lyst til å dra herifra, så jeg lurer på om ikke jeg bare må importere Anders i stedet. ;)
Canyonbildene til slutt er fra i dag.
søndag 11. juli 2010
Angrepet av bjørn i dag!
Det ble litt mer action enn jeg hadde ønsket meg i dag.. :p
Som vanlig hadde vi spart litt frukt og godsaker til bjørnene etter frokosten, og etter å ha snakket med alle tigerene og gitt dem kylling, så gikk vi bort til Bam Bam og Toi for å skjemme dem bort litt. Toi (som er hanbjørnen) var ikke kjempeimponert over fangsten i dag, og ville hverken ha agurk eller vannmelon. Søtsakene derimot, satte han veldig pris på! Dessverre hadde jeg bare ca seks av dem, og da de var spist opp var han klar for meg. Jeg fulgte ikke helt med, for vanligvis går vi rett ut etter at vi er ferdige med å fôre dem. I dag ble jeg stående å se på at Tanya ga restene til Bam Bam, og før jeg vet ordet av det skyter en diger labb ut gjennom buret og river tak i t-skjorten min. I motsetning til katter så kan ikke bjørner regulerer klørne inn ut ut, så han hang godt fast. Og begynte å dra meg mot buret med rimelig heftig kraft!
Jeg satte sjøben og dro i motsatt retning, men skjorten ville ikke ryke. I stedet strammet den skikkelig rundt armene og magen, og jeg vurderte om jeg i det hele tatt kunne klare å vrenge den over hodet. Det ville jo betydd at jeg måtte gått gjennom tempelområdet uten noe på overkroppen, som heller ikke er så veldig bra. Han fikk etterhvert begge labbene ut, og klarte å sette tennene i skjorten i tillegg. Heldigvis var Tanya der, og hun hjalp meg med å holde i mot ved å dra i t-skjorten, og prøvde å få ham til å slippe. Til slutt fikk vi dratt t-skjorten ned nok til at den glapp av klørne hans, og vi var kjapt ute igjen.
Heldigvis ingen skade skjedd - noen hull i t-skjorten og noen blåmerker etter drakampen var alt. På bildet ses resultatet:
Som vanlig hadde vi spart litt frukt og godsaker til bjørnene etter frokosten, og etter å ha snakket med alle tigerene og gitt dem kylling, så gikk vi bort til Bam Bam og Toi for å skjemme dem bort litt. Toi (som er hanbjørnen) var ikke kjempeimponert over fangsten i dag, og ville hverken ha agurk eller vannmelon. Søtsakene derimot, satte han veldig pris på! Dessverre hadde jeg bare ca seks av dem, og da de var spist opp var han klar for meg. Jeg fulgte ikke helt med, for vanligvis går vi rett ut etter at vi er ferdige med å fôre dem. I dag ble jeg stående å se på at Tanya ga restene til Bam Bam, og før jeg vet ordet av det skyter en diger labb ut gjennom buret og river tak i t-skjorten min. I motsetning til katter så kan ikke bjørner regulerer klørne inn ut ut, så han hang godt fast. Og begynte å dra meg mot buret med rimelig heftig kraft!
Jeg satte sjøben og dro i motsatt retning, men skjorten ville ikke ryke. I stedet strammet den skikkelig rundt armene og magen, og jeg vurderte om jeg i det hele tatt kunne klare å vrenge den over hodet. Det ville jo betydd at jeg måtte gått gjennom tempelområdet uten noe på overkroppen, som heller ikke er så veldig bra. Han fikk etterhvert begge labbene ut, og klarte å sette tennene i skjorten i tillegg. Heldigvis var Tanya der, og hun hjalp meg med å holde i mot ved å dra i t-skjorten, og prøvde å få ham til å slippe. Til slutt fikk vi dratt t-skjorten ned nok til at den glapp av klørne hans, og vi var kjapt ute igjen.
Heldigvis ingen skade skjedd - noen hull i t-skjorten og noen blåmerker etter drakampen var alt. På bildet ses resultatet:
Resten av dagen fortonet seg heldigvis mer som normalt, og jeg fikk endelig tatt bilde med noen av de store kattene i canyon'en. Herlig!! Jeg fikk ha Owen's hode på fanget, og den gutten er stooor! Men det var helt herlig å sitte der, så nærme et så flott og majestetisk dyr.
lørdag 10. juli 2010
Lørdag; lønning og meditasjon!
Dagen i dag var egentlig ganske vanlig - mye tigere, mye kos og generelt veldig bra. :)
Brukte mye tid på de store tigerene under enrichment i dag, og ble slikket ren for kyllingfett på hendene av en av de største. Fiiine!
Etter jobb i dag hadde vi staff meeting, på thai igjen, og fikk siden lønn for den siste uken. Hele 700 bath, men det er ment som penger til middag for hele uken, og det holder jo i massevis. Ser ut til at vi skal ut og spise og bade med Jang og Athena til uken, og det blir nok hyggelig.
Etter møtet hadde vi en liten time på oss til å slappe av før meditasjon. Siden det er lørdag regnet vi med at det skulle bli en lang meditasjon, og det ble det også. Tror vi nærmet oss en time før abbeden kom og tok over. Etter å ha snakket med munkene ba han oss komme over så han kunne forklare oss litt mer om meditasjon.
Han begynte med å forklare hvordan vi skal fokusere på tre ting; sinn, kunnskap og resultat. Før du i det hele tatt kan tenke på kunnskap og resultat (som kommer fra sinnet), må du lære ditt eget sinn å kjenne.
Han forklarte dette ved å snakke om både språk og sanser. Det vi sanser kommer i utgangspunktet fra sinnet. Det er ikke øynene som ser, men sinnet. Det er ikke ørene som hører, men sinnet. Smak, lukt og følelse kommer ikke fra kroppen, men fra sinnet. Det samme gjelder for språk. Ordene vi bruker definerer ikke det de beskriver, det er det sinnet som gjør. For å forstå verden rundt oss må vi først forstå sinnets språk. Dette vil hjelpe oss å forstå både mennesker og dyr, fordi vi forstår hvordan alt kommer fra sinnet.
Mye å fordøye, spesielt siden engelsken hans ikke er den aller beste, men det var veldig moro å høre på ham. Og han er en mann man automatisk behandler med en viss respekt og "reverence" (i mangel på et norsk ord i hodet mitt..).
Skal prøve å lese litt mer om meditasjon, og se om ikke jeg kan forstå litt mer og kanskje få litt mer ut av det.
I dag ble vi også regelrett skjemt bort av munkene! Først kom de med tre kartonger juice; to eple og en brokkoli (jadda - brokkoli!). Så fikk vi en sekspakning med små juicekartonger (tilsatt ekstra vitaminer), og til slutt en pose med sukkertøy. Jeg tror vi begynner å blir bortskjemte her altså, men jeg klager ikke!
I dag har jeg også fått litt mer oversikt over de store tigerene, men det er mange å lære navnet på! Og de thailandske navnene gjør det ikke enklere heller akkurat. Way Ha er en stor og kjempesøt gutt, med en stor væskeansamling på den ene foten. Han er snill som et lam, men får dessverre ikke komme ut pga. denne væskeansamlingen (som jeg forøvrig skriver mer om siden). Heldigvis har vi tid til å snakke litt med ham under enrichment, og han blir bare kjempeglad for oppmerksomheten! Skal se om ikke jeg kan få lurt inn noen bilder av ham etterhvert. Jeg har også lært hvilke av de store gutta som virkelig er livsfarlige, selv om det strengt tatt ikke har så mye med meg å gjøre, siden jeg ikke skal inn burene uansett. Greit å vite er det jo da, med tanke på at vi håndfôrer dem kylling gjennom burveggen, og det er glipper mellom gulvet og burdørene.
Tigerpile!
I dag har jeg også fått litt mer oversikt over de store tigerene, men det er mange å lære navnet på! Og de thailandske navnene gjør det ikke enklere heller akkurat. Way Ha er en stor og kjempesøt gutt, med en stor væskeansamling på den ene foten. Han er snill som et lam, men får dessverre ikke komme ut pga. denne væskeansamlingen (som jeg forøvrig skriver mer om siden). Heldigvis har vi tid til å snakke litt med ham under enrichment, og han blir bare kjempeglad for oppmerksomheten! Skal se om ikke jeg kan få lurt inn noen bilder av ham etterhvert. Jeg har også lært hvilke av de store gutta som virkelig er livsfarlige, selv om det strengt tatt ikke har så mye med meg å gjøre, siden jeg ikke skal inn burene uansett. Greit å vite er det jo da, med tanke på at vi håndfôrer dem kylling gjennom burveggen, og det er glipper mellom gulvet og burdørene.
Tigerpile!
Meg og Lucky, igjen. <3
Lucky og Happy
fredag 9. juli 2010
En kjapp oppdatering..
Ble ingen oppdatering i går, for da var jeg så utrolig trøtt. Jeg og Tanya sitter oppe alt for lenge på kveldene og spiller kort og skravler. :p I tillegg var det utrolig varmt i går, hvilket ikke akkurat hjelper.
I dag har det heldigvis vært noe kjøligere, og det har vært en grei arbeidsdag. Ingen morgengjester i dag, så frokosten gikk fort og greit for seg. Siden ingen gjester skulle leke med ungene ute fikk vi ta ut de tre måneder gamle ungene og leke med dem. Kjempegøy, selv om de var mer interessert i hverandre enn i oss.
Etterpå hadde jeg Cage/Chick, hvilket ble ferdig på no time, og jeg tilbragte mesteparten av enrichment inne hos ungene "våre".
Snakket med pappa på telefonen i lunchen, og det var veldig hyggelig. :) Så klarte jeg å dynke mobilen i håndsprit, så jeg er litt usikker på om den kommer til å virke fra nå av....
Etter lunch var jeg i Waterfall, og jeg hadde Money ute en stund etter at turistene kom. Hun stresser alt for mye når det blir mye folk, så til slutt tok jeg henne med opp i skogen og lot henne få løpe som hun ville. Hun satt absolutt pris på det, men hadde ikke spesielt lyst til å bli med tilbake igjen, så jeg endte opp med et rimelig greit kloremerke på hånden. Stakkars Hun Fa's funk ble småskremt da han så blodet, men det var da ikke akkurat store skrapen. Nå er den renset etter alle kunstens regler, og dekket med antiseptisk krem.
Ellers ikke mye nytt å fortelle. Har et par planlagte innlegg i hodet, men får ta det når jeg er litt mer opplagt. Satser på en bedre natts søvn nå når det er kjøligere, slik at jeg er våken i morgen!
Et par bilder til slutt..
Slapper av sammen med Lucky.
Leopardkatten Money, på skulderen min.
Hun Fa og Ceylong(usikker på staving, men det betyr regnbue) slapper av sammen.
Pitteliten bebbis, bare fire uker gammel.
onsdag 7. juli 2010
Noen bilder..
Hånd i tigermunn - er det farlig det også nå da??
Koser seg i skyggen.
Frokost.
Wayou.
Happy er veldig happy når han får melk!
Hugfau får leke med morgengjestene.
Frokostlur.
Mektig pusekatt!
Litt om hverdagen på tigertempelet.
Siden jeg ikke har skrevet så utfyllende om hva jeg egentlig holder på med her, så tenkte jeg at jeg skulle gjøre det i dag.
Dagen her starter når vi står opp mellom 6 og 6.30. Klokken 7 må vi være klare inne i Tiger Island, som er området hvor tigerene og de fleste av de andre store dyrene bor. Dette skal også bli et område som kan besøkes av turister - man kan gå på en walkway oppe på gjerdene, og se ned i det som skal bli relativt store "innhegninger".
Vår første oppgave er å blande melk til ungene. Siden det ikke finnes morsmelkerstatning for tigere brukes en blanding av katte- og hundemelk. Disse er svinedyre, så vi er forsiktige for å søle minst mulig. Etter å ha blandet nok flasker med melk er det tid for å hente ungene våre - Happy, Lucky, Money og Wayou (som betyr vann på Thai, og jeg aner ikke hvordan det staves). Wayou er den eneste jenta, de tre andre er gutter.
Å gå med en tiger, selv en to måneder gammel tiger i bånd, er ikke bare-bare. De skal ikke trekkes i halsen/halsbåndet, men må veiledes ved at vi går ved siden av dem, løfter/flytter dem litt og "dytter" dem i riktig retning med hendene. Det tar gjerne litt tid, men vi kommer frem til slutt. Vil de abolutt ikke gå, så kan vi plukke dem opp, men små tigerbabyer er ikke kjempefan av å bli løftet. Heldigvis finnes det et eget lite triks som gjør det litt lettere; tigeren løftes etter nakken (som mamma gjør), snus mot deg, og vugges litt mens man støtter med andre armen. Man blir full av jord og diverse annet snusk, men tigerene roer seg som regel litt i allefall.
Når vi kommer frem til salaen bindes ungene i stolpene eller søylene, og kan leke med hverandre der. Vi lar også ofte de minste surre rundt litt alene uten bånd før vi tar dem med opp. Dersom vi har morgengjester er det disse som mater ungene, ellers er det vi som gjør det. Stort sett har vi med oss fjorten tigere til frokost. To store, og resten relativt små.
Etter bebbisene har fått sin frokost er det vår tur. Gjestene forsyner seg først, så de frivillige og så de thailandske ansatte. Og det er litt av et kaos! Thaiene er en smule misfornøyd med at vi har forkjørsrett, og sniker som bare det i køen. Her er det bare å henge med og prøve å få med seg litt av det som er godt. Så lenge jeg får litt ris og litt frukt er jeg egentlig fornøyd.
Etter frokosten må ungene tilbake til buret sitt. Dette gjør vi selv, eller vi hjelper morgengjestene med å gå med dem. Så fort de er tilbake i buret venter morgenoppgavene. Disse kan være en av tre; Cage/chick, Cleaning eller Morning.
Cage/Chick vil si å rengjøre ungenes bur, samt fikse klar kylling til lunchen deres. Koselig jobb, for mesteparten av tiden tilbringer man sammen med ungene. Vi spyler eller vasker ungene hver dag også, så det blir masse hands-on. Dette tar rundt en time, så vi er ferdige ca klokken 10. 2-3 får denne jobben hver dag.
Cleaning vil si å rengjøre i rekken bak alle tigerburene. Dette er en walkway som er smalere enn 1 m, og denne kostes, og spyles. Vi fjerner da kyllingrester og diverse annet tigeravfall, som tømmes i en container. Fordi denne walkwayen går helt inntil alle burene betyr det masse tid til å skravle med de store tigerene, og ofte er de mer enn glade for å skravle litt tilbake.
Morning har jeg bare hatt en gang (i dag), og dette går ut på å hjelpe morgengjestene gjennom hele deres program. De spiser først frokost med oss, og etter at de har gått med ungene tilbake til buret tar vi ut de 6-7 måneder gamle ungene for å leke litt. De blir sluppet i foss-innhegningen, hvor de får løpe rundt og jage diverse leker. Veldig moro, og de tar helt av både når de leker med lekene og hverandre. Etter dette skal de samme ungene vaskes, og da hjelper vi gjestene med å holde styr på tigerene. Merkelig nok er det ikke alle som automatisk og instinktivt beskytter seg selv når de står helt inntil en tiger. I dag var det en jente som fikk et ganske greit bitt i leggen, men som de fleste var hun heldigvis bare fornøyd med å kunne si hun hadde blitt bitt av en tiger. Gjestene får så gå sammen med to av de store tigerene til canyonen, hvor ganske mange av de store slippes sammen for morgentrim. De leker i vannet, jakter på leker som de ansatte holder ut til dem og generelt koser seg i ca 45 minutter. Dette er siste rest av morgenprogrammet, og her er man også ferdig rundt klokken 10.
Etter man er ferdig med morgenoppgavene har man ca en time til enrichment. Denne timen kan man bruke til hva man vil, så lenge man sosialiserer med noen av dyrene. I dag valgte vi å leke med de fire uker gamle ungene, som bare er helt skjønne! Og har den mykeste pelsen man kan tenke seg! (tro meg - bilder kommer!!) Ellers pleier vi å spare litt kylling som vi deler ut til de store tigerene og evt. løvene, og litt frukt eller godis som vi tar med til bjørnene. Man kan også bare sette seg utenfor et bur (være det seg et tiger-, løve-, bjørne- eller leopardbur og bare småskravle litt med dem. Vi har også fått lov til å ta ut leopardkatten Money, som er en søt liten frøken på seks måneder.
Klokken 11 er det lunch, men vi (i allefall jeg og Tanya) har pleid å bruke ca en halvtime av denne til enrichment. Vi har også muligheten til å få gratis lunch utenfor porten (et slags gjør-det-selv nuddelkjøkken), ta en dusj osvosv.
Klokken 12 er vi tilbake på jobb for å ta i mot turistene, og sørge for at alt går trygt og rolig for seg når de tar ut tigerene som skal hilse på turistene. Siden deles vi opp i tre eller fire grupper; baby cage (som japanske Nami fra nå skal ta seg av), canyon, waterfall og odd-jobb.
Baby cage betyr rett og slett å være til stede i babyburet under "Cub Feeding Experience", som er 45 minutter med leking og mating av ungene. Vi har maks åtte mennesker av gangen, og prøver å sørge for at ingen blir bitt eller kloret, samt at alle behandler ungene bra.
Canyon vil stort sett si å sørge for at folk holder køen når de venter på å få komme inn i canyon'en for å få ta bilder med de store tigerene. Hver turist følges av to ansatte, og i tillegg står det minst en ansatt ved hver tiger. Vi som er frivillig oppholder oss uten for canyon'en og sørger for ro og orden, og at turistene er "tiger-proofed" før de går inn. Dvs. ingen hatter, solbriller, bager eller annet som kan være fine tigerleker. Vil man, så kan man også gjerne være med på ettermiddagstrimmen.
Waterfall betyr stort sett at man selger babymatingen til turistene. Vi prøver å ikke selge for mye (slik at ikke ungene skal få en overdose av mennesker), men nok til at tempelet tjener de pengene de trenger. I tillegg hjelper vi til med å holde ro og orden, samt å ta bilder av turistene sammen med de fem måneder gamle tigerene som holder til utenfor waterfall-området. Det gir også masse mulighet til å kose med dem når det er lite turister. Jeg holder meg stort sett til Hungfau! Når man er på waterfall må man også være med å passe på når tigerene kommer tilbake fra canyon'en, og sørge for at ingen turister oppholder seg på feil sted. Tigerene er utrolig greie mesteparten av tiden, men farlige situasjoner kan fort oppstå om man ikke er forsiktig.
Odd-job kan bety hva som helst. Jeg hadde odd-jobb i går og ble satt i babyburet fordi Nami ikke var tilbake fra ferie enda. Zarah, som hadde odd-job i dag måtte vaske alt av fellesarealer - noe som er ganske mye. Glad jeg slapp!
Etter at vi er ferdige med ettermiddagsjobben har vi fri resten av ettermiddagen. Det kreves at vi møter opp til meditasjon klokken 18.30, og dette tar 30-45 minutter. I dag var munkene kjempehyggelige, og kom med brus og iste til oss. Tror de la merke til hvor varme vi var- det har vært stekende i hele dag!
Nå er det endelig stille her, bortsett fra lydene fra jungelen. Løvene brølte som bare det da vi var ferdige med meditasjonen, men nå har tydeligvis de også tatt kvelden. Det står en ku utenfor porten vår og ser på meg, ellers er det nokså ensomt her. Selv om jeg vet at det er massevis av dyr der ute i mørket, de er bare litt for langt unna til at jeg kan se dem.
Det eneste jeg ikke har nevnt noe særlig om da er hvordan vi bor. Vi har et lite hus med fire rom, hvorav ett er kontor for Jang og Athena. Jeg deler rom med Zarah, Tanya deler rom med Geraldine og Marleen har sitt eget rom. Rommene er ganske små, og innerst er det en slags forhøyning fra gulvet som er ment som seng. Jeg ligger på denne, mens Zarah ligger på gulvet på vår rom - lønner seg å være først. ;) Jeg har en luftmadrass å ligge på, og et dynetrekk som pledd. I tillegg har jeg et myggnett stappet tett rundt og under madrassen, slik at jeg får ligge i fred om natten. Har funket bra så langt, til tross for at jeg fant hull i myggnettet allerede da jeg tok det ut av pakken.
Vi har massevis av insekter her, i tillegg til en del rare edderkopper. Geckoer har vi også, men de er jo bare søte. I tillegg lager de en veldig morsom lyd, og jeg trodde faktisk det var fugler som lagde den lyden først. Ganske morsomt egentlig, for påfuglene høres ut som katter når de snakker med hverandre, og vi har bjeffende hjort eller rådyr og kyr som høres ut som tigere. Mixin' it up!
Nå skal jeg se igjennom dagens bilder, og se om ikke jeg får delt noen av dem også. Dette må være rekorden min i lengde på blogginnlegg så langt i allefall, men nå har jeg også fått skrevet av meg det meste som er viktig føler jeg. Nå ble dette innlegget nokså positivt, men det er selvsagt også negative sider ved dette stedet. Skal prøve å få det inn i et annet innlegg, slik at jeg får nyansert bildet litt mer.
Nå er det kvelden for meg - snakkes!
Dagen her starter når vi står opp mellom 6 og 6.30. Klokken 7 må vi være klare inne i Tiger Island, som er området hvor tigerene og de fleste av de andre store dyrene bor. Dette skal også bli et område som kan besøkes av turister - man kan gå på en walkway oppe på gjerdene, og se ned i det som skal bli relativt store "innhegninger".
Vår første oppgave er å blande melk til ungene. Siden det ikke finnes morsmelkerstatning for tigere brukes en blanding av katte- og hundemelk. Disse er svinedyre, så vi er forsiktige for å søle minst mulig. Etter å ha blandet nok flasker med melk er det tid for å hente ungene våre - Happy, Lucky, Money og Wayou (som betyr vann på Thai, og jeg aner ikke hvordan det staves). Wayou er den eneste jenta, de tre andre er gutter.
Å gå med en tiger, selv en to måneder gammel tiger i bånd, er ikke bare-bare. De skal ikke trekkes i halsen/halsbåndet, men må veiledes ved at vi går ved siden av dem, løfter/flytter dem litt og "dytter" dem i riktig retning med hendene. Det tar gjerne litt tid, men vi kommer frem til slutt. Vil de abolutt ikke gå, så kan vi plukke dem opp, men små tigerbabyer er ikke kjempefan av å bli løftet. Heldigvis finnes det et eget lite triks som gjør det litt lettere; tigeren løftes etter nakken (som mamma gjør), snus mot deg, og vugges litt mens man støtter med andre armen. Man blir full av jord og diverse annet snusk, men tigerene roer seg som regel litt i allefall.
Når vi kommer frem til salaen bindes ungene i stolpene eller søylene, og kan leke med hverandre der. Vi lar også ofte de minste surre rundt litt alene uten bånd før vi tar dem med opp. Dersom vi har morgengjester er det disse som mater ungene, ellers er det vi som gjør det. Stort sett har vi med oss fjorten tigere til frokost. To store, og resten relativt små.
Etter bebbisene har fått sin frokost er det vår tur. Gjestene forsyner seg først, så de frivillige og så de thailandske ansatte. Og det er litt av et kaos! Thaiene er en smule misfornøyd med at vi har forkjørsrett, og sniker som bare det i køen. Her er det bare å henge med og prøve å få med seg litt av det som er godt. Så lenge jeg får litt ris og litt frukt er jeg egentlig fornøyd.
Etter frokosten må ungene tilbake til buret sitt. Dette gjør vi selv, eller vi hjelper morgengjestene med å gå med dem. Så fort de er tilbake i buret venter morgenoppgavene. Disse kan være en av tre; Cage/chick, Cleaning eller Morning.
Cage/Chick vil si å rengjøre ungenes bur, samt fikse klar kylling til lunchen deres. Koselig jobb, for mesteparten av tiden tilbringer man sammen med ungene. Vi spyler eller vasker ungene hver dag også, så det blir masse hands-on. Dette tar rundt en time, så vi er ferdige ca klokken 10. 2-3 får denne jobben hver dag.
Cleaning vil si å rengjøre i rekken bak alle tigerburene. Dette er en walkway som er smalere enn 1 m, og denne kostes, og spyles. Vi fjerner da kyllingrester og diverse annet tigeravfall, som tømmes i en container. Fordi denne walkwayen går helt inntil alle burene betyr det masse tid til å skravle med de store tigerene, og ofte er de mer enn glade for å skravle litt tilbake.
Morning har jeg bare hatt en gang (i dag), og dette går ut på å hjelpe morgengjestene gjennom hele deres program. De spiser først frokost med oss, og etter at de har gått med ungene tilbake til buret tar vi ut de 6-7 måneder gamle ungene for å leke litt. De blir sluppet i foss-innhegningen, hvor de får løpe rundt og jage diverse leker. Veldig moro, og de tar helt av både når de leker med lekene og hverandre. Etter dette skal de samme ungene vaskes, og da hjelper vi gjestene med å holde styr på tigerene. Merkelig nok er det ikke alle som automatisk og instinktivt beskytter seg selv når de står helt inntil en tiger. I dag var det en jente som fikk et ganske greit bitt i leggen, men som de fleste var hun heldigvis bare fornøyd med å kunne si hun hadde blitt bitt av en tiger. Gjestene får så gå sammen med to av de store tigerene til canyonen, hvor ganske mange av de store slippes sammen for morgentrim. De leker i vannet, jakter på leker som de ansatte holder ut til dem og generelt koser seg i ca 45 minutter. Dette er siste rest av morgenprogrammet, og her er man også ferdig rundt klokken 10.
Etter man er ferdig med morgenoppgavene har man ca en time til enrichment. Denne timen kan man bruke til hva man vil, så lenge man sosialiserer med noen av dyrene. I dag valgte vi å leke med de fire uker gamle ungene, som bare er helt skjønne! Og har den mykeste pelsen man kan tenke seg! (tro meg - bilder kommer!!) Ellers pleier vi å spare litt kylling som vi deler ut til de store tigerene og evt. løvene, og litt frukt eller godis som vi tar med til bjørnene. Man kan også bare sette seg utenfor et bur (være det seg et tiger-, løve-, bjørne- eller leopardbur og bare småskravle litt med dem. Vi har også fått lov til å ta ut leopardkatten Money, som er en søt liten frøken på seks måneder.
Klokken 11 er det lunch, men vi (i allefall jeg og Tanya) har pleid å bruke ca en halvtime av denne til enrichment. Vi har også muligheten til å få gratis lunch utenfor porten (et slags gjør-det-selv nuddelkjøkken), ta en dusj osvosv.
Klokken 12 er vi tilbake på jobb for å ta i mot turistene, og sørge for at alt går trygt og rolig for seg når de tar ut tigerene som skal hilse på turistene. Siden deles vi opp i tre eller fire grupper; baby cage (som japanske Nami fra nå skal ta seg av), canyon, waterfall og odd-jobb.
Baby cage betyr rett og slett å være til stede i babyburet under "Cub Feeding Experience", som er 45 minutter med leking og mating av ungene. Vi har maks åtte mennesker av gangen, og prøver å sørge for at ingen blir bitt eller kloret, samt at alle behandler ungene bra.
Canyon vil stort sett si å sørge for at folk holder køen når de venter på å få komme inn i canyon'en for å få ta bilder med de store tigerene. Hver turist følges av to ansatte, og i tillegg står det minst en ansatt ved hver tiger. Vi som er frivillig oppholder oss uten for canyon'en og sørger for ro og orden, og at turistene er "tiger-proofed" før de går inn. Dvs. ingen hatter, solbriller, bager eller annet som kan være fine tigerleker. Vil man, så kan man også gjerne være med på ettermiddagstrimmen.
Waterfall betyr stort sett at man selger babymatingen til turistene. Vi prøver å ikke selge for mye (slik at ikke ungene skal få en overdose av mennesker), men nok til at tempelet tjener de pengene de trenger. I tillegg hjelper vi til med å holde ro og orden, samt å ta bilder av turistene sammen med de fem måneder gamle tigerene som holder til utenfor waterfall-området. Det gir også masse mulighet til å kose med dem når det er lite turister. Jeg holder meg stort sett til Hungfau! Når man er på waterfall må man også være med å passe på når tigerene kommer tilbake fra canyon'en, og sørge for at ingen turister oppholder seg på feil sted. Tigerene er utrolig greie mesteparten av tiden, men farlige situasjoner kan fort oppstå om man ikke er forsiktig.
Odd-job kan bety hva som helst. Jeg hadde odd-jobb i går og ble satt i babyburet fordi Nami ikke var tilbake fra ferie enda. Zarah, som hadde odd-job i dag måtte vaske alt av fellesarealer - noe som er ganske mye. Glad jeg slapp!
Etter at vi er ferdige med ettermiddagsjobben har vi fri resten av ettermiddagen. Det kreves at vi møter opp til meditasjon klokken 18.30, og dette tar 30-45 minutter. I dag var munkene kjempehyggelige, og kom med brus og iste til oss. Tror de la merke til hvor varme vi var- det har vært stekende i hele dag!
Nå er det endelig stille her, bortsett fra lydene fra jungelen. Løvene brølte som bare det da vi var ferdige med meditasjonen, men nå har tydeligvis de også tatt kvelden. Det står en ku utenfor porten vår og ser på meg, ellers er det nokså ensomt her. Selv om jeg vet at det er massevis av dyr der ute i mørket, de er bare litt for langt unna til at jeg kan se dem.
Det eneste jeg ikke har nevnt noe særlig om da er hvordan vi bor. Vi har et lite hus med fire rom, hvorav ett er kontor for Jang og Athena. Jeg deler rom med Zarah, Tanya deler rom med Geraldine og Marleen har sitt eget rom. Rommene er ganske små, og innerst er det en slags forhøyning fra gulvet som er ment som seng. Jeg ligger på denne, mens Zarah ligger på gulvet på vår rom - lønner seg å være først. ;) Jeg har en luftmadrass å ligge på, og et dynetrekk som pledd. I tillegg har jeg et myggnett stappet tett rundt og under madrassen, slik at jeg får ligge i fred om natten. Har funket bra så langt, til tross for at jeg fant hull i myggnettet allerede da jeg tok det ut av pakken.
Vi har massevis av insekter her, i tillegg til en del rare edderkopper. Geckoer har vi også, men de er jo bare søte. I tillegg lager de en veldig morsom lyd, og jeg trodde faktisk det var fugler som lagde den lyden først. Ganske morsomt egentlig, for påfuglene høres ut som katter når de snakker med hverandre, og vi har bjeffende hjort eller rådyr og kyr som høres ut som tigere. Mixin' it up!
Nå skal jeg se igjennom dagens bilder, og se om ikke jeg får delt noen av dem også. Dette må være rekorden min i lengde på blogginnlegg så langt i allefall, men nå har jeg også fått skrevet av meg det meste som er viktig føler jeg. Nå ble dette innlegget nokså positivt, men det er selvsagt også negative sider ved dette stedet. Skal prøve å få det inn i et annet innlegg, slik at jeg får nyansert bildet litt mer.
Nå er det kvelden for meg - snakkes!
tirsdag 6. juli 2010
Just another day..
Enda en tigerdag over. Forsatt forelsket i tigerene "mine"!
I dag startet vi dagen med frokost, og jeg fikk Lucky som vanlig. Han er så god, og det er ikke det minste problem å komme seg opp om morgenen når man vet at et lite happy face venter på andre siden av tempelområdet. I dag hadde vi få morgengjester også, så vi kom i gang med oppgavene relativt raskt. Jeg var på rengjøring i dag, hvilket betyr mye tid til å sosialisere med de større tigerene. :)
Snakket aller mest med Mac og Lucky(storebror-Lucky)+Dowie(aaaner ikke hvordan det skrives), som vanlig. Etter vi var ferdig vasket vi over fellesrommet kjempekjapt for å få litt tid til enrichment i dag også. Jeg og Tanya tok med oss en bøtte med kylling og delte ut til alle de store tigerene. Selv om de nettopp hadde fått mt så var de veldig klar for litt mer - særlig fordi vi hadde en del skinn til dem. Nomnom sier store tigere da! Vi hadde ikke igjen mer da vi kom til bjørnene, så de fikk kun vannmelon og honningsøtsaker. Og de virket egentlig ganske fornøyd med det. ;)
Etter lunch var jeg i babyburet igjen, og de var ikke bare enkle i dag. En dame fikk et skikkelig bitt i en tå (det er en grunn til at vi ber dem følge med litt..), men ikke mer enn at det kunne renses og plastres. Heldigvis ble det bare tre runder i dag. En fjerde tror jeg hadde blitt veldig lite action, så var bra vi slapp det.
Innimellom rakk jeg å leke litt med leopardkatten Money også, og hun begynner å kjenne meg igjen litt nå. I morgen skal vi ta henne med på tur og la henne klatre litt i trærne. Jeg og Tanya funderer veldig på hvordan vi skal klare å "ved et uhell" slippe henne fri, for vi syns ikke hun har noe i det lille buret å gjøre. Hun ble reddet som unge, fordi moren var død, men nå er hun mer enn stor nok til å klare seg selv. Vi får se om vi ikke klarer å komme på noe. Alternativt skal vi prøve å få laget et større bur/innhegning til henne - bedre enn det hun har nå i allefall. Skal prøve å få tatt noen flere bilder av henne etterhvert også, men hun er litt aktiv, så er ikke alltid så enkelt å fange henne på kamera. Søt som sukker da! Gleder meg til å kose masse med henne i morgen. :)
I morgen skal jeg være på waterfall-duty igjen, hvilket betyr masse tid med Hungfau (som jeg heller ikke vet hvordan staves), som bare er den beste lille fem månederstigeren av alle! Gleder meg! :)
Ingen nye bilder nå, men det kommer nok flere snart.
I dag startet vi dagen med frokost, og jeg fikk Lucky som vanlig. Han er så god, og det er ikke det minste problem å komme seg opp om morgenen når man vet at et lite happy face venter på andre siden av tempelområdet. I dag hadde vi få morgengjester også, så vi kom i gang med oppgavene relativt raskt. Jeg var på rengjøring i dag, hvilket betyr mye tid til å sosialisere med de større tigerene. :)
Snakket aller mest med Mac og Lucky(storebror-Lucky)+Dowie(aaaner ikke hvordan det skrives), som vanlig. Etter vi var ferdig vasket vi over fellesrommet kjempekjapt for å få litt tid til enrichment i dag også. Jeg og Tanya tok med oss en bøtte med kylling og delte ut til alle de store tigerene. Selv om de nettopp hadde fått mt så var de veldig klar for litt mer - særlig fordi vi hadde en del skinn til dem. Nomnom sier store tigere da! Vi hadde ikke igjen mer da vi kom til bjørnene, så de fikk kun vannmelon og honningsøtsaker. Og de virket egentlig ganske fornøyd med det. ;)
Etter lunch var jeg i babyburet igjen, og de var ikke bare enkle i dag. En dame fikk et skikkelig bitt i en tå (det er en grunn til at vi ber dem følge med litt..), men ikke mer enn at det kunne renses og plastres. Heldigvis ble det bare tre runder i dag. En fjerde tror jeg hadde blitt veldig lite action, så var bra vi slapp det.
Innimellom rakk jeg å leke litt med leopardkatten Money også, og hun begynner å kjenne meg igjen litt nå. I morgen skal vi ta henne med på tur og la henne klatre litt i trærne. Jeg og Tanya funderer veldig på hvordan vi skal klare å "ved et uhell" slippe henne fri, for vi syns ikke hun har noe i det lille buret å gjøre. Hun ble reddet som unge, fordi moren var død, men nå er hun mer enn stor nok til å klare seg selv. Vi får se om vi ikke klarer å komme på noe. Alternativt skal vi prøve å få laget et større bur/innhegning til henne - bedre enn det hun har nå i allefall. Skal prøve å få tatt noen flere bilder av henne etterhvert også, men hun er litt aktiv, så er ikke alltid så enkelt å fange henne på kamera. Søt som sukker da! Gleder meg til å kose masse med henne i morgen. :)
I morgen skal jeg være på waterfall-duty igjen, hvilket betyr masse tid med Hungfau (som jeg heller ikke vet hvordan staves), som bare er den beste lille fem månederstigeren av alle! Gleder meg! :)
Ingen nye bilder nå, men det kommer nok flere snart.
mandag 5. juli 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)
