Noen refleksjoner etter endt opphold.

Nå er det faktisk hele tre uker siden jeg var tilbake på norsk jord, og det føles som en hel liten evighet.

Når jeg ser på bildene fra turen min har jeg litt vanskelig for å tro at jeg faktisk har opplevd alt sammen, at det er meg som er på de bildene.

Jeg hadde absolutt ikke lyst til å reise da lørdag 31. juli kom, og hadde jeg hatt mulighet til å bli uten å måtte betale uhorvelige summer for utgått visa, så kan det nok hende jeg hadde vurdert det alvorlig. Å si farvel til 75 fantastiske tigere, som jeg fikk bli kjent med i løpet av en liten måned, var ikke enkelt i det hele tatt. Det hjelper heller ikke at reiser i dag tar så utrolig kort tid. Fra jeg boardet flyet i Bankok til jeg satt i bilen på Gardermoen tok det bare rundt 15 timer. Det er kort å skulle omstille seg på, spesielt når opplevelsene jeg har hatt har vært så utrolig utenom det vanlige.

Uansett er jeg veldig glad for at jeg dro, og jeg har fryktelig lyst til å reise tilbake igjen. Forhåpentligvis vil det la seg gjøre, selv om det skjønne gutta mine selvsagt vil være alt for store til at jeg kan leke med dem da. Heldigvis skal Tanya tilbake i september, og jeg håper jeg får massevis av oppdateringer både i tekst og bilder!

Det er litt trist å vite at livet går videre der borte helt uten meg også, selv om jeg håper det er noen nye, snille frivillige som passer på pusekattene mine. Det er også litt trist å tenke på at det er lite som endrer seg. Way Ha har fortsatt cysten på foten, Sangtowan blir sikkert avlet på til hun gir opp og de kommer til å få mange flere unger enn de egentlig har plass til. Det positive er jo om Tiger Island-prosjektet endelig kan bli ferdig. De jobbet en god del med dette i de siste ukene vi var på tempelet, og det virket som det faktisk var seriøst at de skulle prøve å ferdigstille det denne gangen. 2010 er tigerens år, og abbeden var veldig innstilt på at det derfor måtte bli ferdig i år. Det er vel bare å krysse fingrene!

Tiden der borte var uansett noe jeg aldri kommer til å glemme, og jeg håper veldig på å få reise tilbake.

Nå holder jeg på å sortere bildene mine, så det kan hende det blir et par bildeblogger før jeg gir meg helt med tigertempelet.