Nå er vi på vei over den Argentiske pampasen, og landskapet er helt spektakulært. Etter det relativt kalde, grønne og frodige Patagonia er det rart å så plutselig befinne seg midt i et landskap som nesten like gjerne kunne vært utenomjordisk. Joda, det vokser busker og gress her, og budskap går løs ute på de åpne slettene, men det er allikevel ulikt noe annet jeg tidligere har sett.
Lyset over slettene er lysebrunt med en økende gråtone ettersom vi kjører lengre og lengre inn i det møtende uværet. Ser jeg ut det ene sidevinduet på bussen kan jeg fortsatt se blå himmel, hvite skyer og siste rest av gylne solstråler, mens på den andre siden ligger skyene tung, tette og nesten lilla. Det lyner med jevne mellomrom, og hvert lynglimt skjærer igjennom skylaget og lyser opp pampasen under.
På visse måter minner landskapet om den sørlige amerikanske ørkenen, men allikevel gir pampasen en følelse av noe helt annet. Det virker villere, kraftigere og tøffere.
På tross av den noe ugjestmilde følelsen pampasen gir fra seg kunne jeg godt tenke meg å tilbringe mer tid her nede. Jeg ser for meg at å gjete budskap fra hesteryggen her ute i den barske naturen ville vært en opplevelse for livet; hardt, vondt og utrolig spennende!
Nå siger lukten av regn inn i bussen, og vi er nesten helt inne i det lillagrå uværet som venter. Kraftige lysglimt kryper nærmere inn fra horisonten og det ser ut som vi snart kommer til å få oppleve tordenstormen på nært hold.
Dette innlegget skriver jeg mens jeg sitter på bussen mellom Bariloche og Buenos Aires, men grunnet null internett på bussen blir det selvsagt ikke postet før i Buenos Aires.
Turen fra Puerto Montt til Bariloche gikk veldig greit, og jeg fikk tilogmed sove noen små lurer på veien over Andesfjellene. Litt bortkastet kan man kanskje si, men dessverre var vi ikke helt heldige med været, så Andesfjellene viste seg nok ikke fra sin aller beste side i dag. Alilkevel fikk jeg sett mye flott natur på veien over, og jeg må ærlig innrømme at overfarten var litt annerledes enn jeg hadde forventet. Nå klarer jeg ikke helt å sette ord på hva jeg forventet heller, men det var uten tvil flott landskap og uvant natur.
Og noe trege grensepasseringer. Ja, for to må det selvsagt være. En FRA Chile og en TIL Argentina. På tross av 1,5 times forsinkelse rakk vi heldigvis både å hente billetter og å komme oss på bussen videre og jeg er nå klar for over 20 timer i et bussete.
Siden vi nå allerede er en dag forsinket har jeg bestemt meg for å droppe Uruguay denne gangen, og heller satse på å få mest mulig ut av Buenos Aires. Heldigvis fikk vi med oss mange gode tips fra Klaudia før vi dro, så jeg er helt sikker på at vi skal klare å fylle tiden.
Enn så lenge har jeg ikke fått noen i setet ved siden av meg, så jeg forsøker å nyte «friheten» så lenge det varer. Ut ifra setekartet på nettet blir bussen stappfull til slutt, så jeg får bare håpe at min sidemann ikke er totalt i mot personlig hygiene, overforbruker av parfyme eller har issues med andres personal space. Fingers crossed!
